Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

====Andre land====
[[Fil:Ferenc Feketehalmy-Czeydner.jpg|thumb|upright=1.3|General Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble hengt 5. november 1946 i Žabalj i det nåværende [[Serbia]].]]
[[Fil:Siegfried Seidl.jpg|thumb|Siegfried Seidl var østerriksk SS-offiser. Foruten holocaust i Ungarn tjenestegjorde han blant annet i Theresienstadt og [[Bergen-Belsen]]. Han ble i 1947 dømt og henrettet i Østerrike.]]
I henhold til våpenhvileavtalen utleverte Ungarn flere ledende offiserer til Jugoslavia siktet for massakrer på serbere og jøder i [[Bačka]]. Generalene Ferenc Szombathelyi og Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble dømt av ungarsk domstol før de ble utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt. Generalmajor József Grassy og kaptein Márton Zöldi ble i Ungarn dømt til døden (blant annet for aktiv medvirkning til holocaust i 1944) og utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt.{{sfn|Braham|2000|page=259}}

SS-Hauptsturmführer Siegfried Seidl var blant annet kommandant for Theresienstadt. I Ungarn medvirket han som rådgiver ved internering og deportering av jøder flere steder. Han ble arrestert, dømt og henrettet i Østerrike i 1946. SS-Hauptsturmführer Franz Novak unngikk rettsforfølgelse i 15 år. I 1972 ble Novak i Wien dømt til syv års fengsel etter en serie rettssaker som begynte i 1964.{{sfn|Braham|2000|page=262}} SS-Hauptsturmführer [[Dieter Wisliceny]] ble utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden for massemord og hengt i [[Bratislava]] 4. mai 1948. Før Ungarn hadde han medvirket ved deportasjoner fra Slovakia og Hellas.<ref>Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge.</ref>{{sfn|Braham|2000|page=263}} Wisliceny medvirket som vitne i Nürnberg og vitnemålet ble senere en vesentlig del i saken mot Eichmann i 1961.<ref>Cesarani, D. (2013). After ''Eichmann: Collective Memory and Holocaust Since 1961''. Routledge.</ref><ref>Carruthers, B. (2014). ''The Gestapo on Trial: Evidence from Nuremberg''. Pen and Sword/Casemate, s. 6.</ref>

Eichmann ble dømt til døden og hengt i Israel i 1962 etter å ha holdt seg skjult i blant annet Argentina siden krigen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen og holocaust i Ungarn var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Adolf Eichmann|url=http://snl.no/Adolf_Eichmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-09|besøksdato=2019-09-29|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Adolf-Eichmann|tittel=Adolf Eichmann {{!}} Role in the Holocaust, Trial, & Death|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Eichmann Trial|etternavn=Lipstadt|fornavn=Deporah E.|utgiver=Random House - Bertelsman|år=2011|isbn=9780805242911|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I Israel ble Rudolf Kastner offentlig kritisert for å ha samarbeidet med nazistene. Den israelske staten gikk på vegne av Kastner til sak for ærekrenkelser og domstolen konkluderte med at Kastner hadde «solgt sin sjel til djevelen». Kastner fikk oppreisning av Israels høyesterett, ett år etter at en ekstremist hadde myrdet han.{{sfn|Braham|2004|p=191}}

=====Imre Finta=====
Imre Finta ble stilt for retten i Canada (dit han hadde utvandret og blitt statsborger i 1950-årene) i 1987. Han var tiltalt for tyveri, ulovlig internering, kidnapping og drap i forbindelse med deportering av 8617 jøder fra [[Szeged]] der han var kommandant for gendarmeriet. Interneringen av jødene på et industriområde og deporteringen skjedde under Fintas kommando i 1944. Fintas virke i Ungarn ble gjort offentlig kjent av Canadian Holocaust Remembrance Association og fjernsynskanalen CTV (som viste en dokumentar om Fintas virke under krigen), hvorpå Finta i 1983 saksøkte dem for ærekrenkelser. CTV la frem omfattende dokumentasjon fra øyenvitner i Ungarn og fra overlevende i Østerrike og Israel, hvorpå Finta trakk tilbake søksmålet. I straffesaken ble Finta frikjent i to lavere domstoler og av Canadas høyesterett. Dette var første gangen noen ble tiltalt etter Canadas nye krigsforbryterlover innført i 1987 og Finta ble et symbol på Canadas rettslige håndtering av antatte krigsforbrytere. Høyesterett uttalte i dommen at det var grunnlovsstridig å bruke Canadas strafferett mot Finta. Finta ble opprinnelig dømt in absentia av en ungarsk domstol i 1948. I Canada ble han frikjent fordi han fulgte ordre. Finta døde i 2003 uten å bli straffet for sin medvirkning.<ref>Landsman, S. (2013). ''Crimes of the Holocaust: the law confronts hard cases.'' University of Pennsylvania Press.</ref><ref>Schabas, W. A., & Bernaz, N. (Eds.). (2010). ''Routledge handbook of international criminal law.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Law of Armed Conflict: International Humanitarian Law in War.|etternavn=Solis|fornavn=Gary D.|utgiver=Cambridge University Press|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Cambridge|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nazi war criminals in Canada|avis=CBC|url=https://www.cbc.ca/news/canada/nazi-war-criminals-in-canada-1.1026670|etternavn=|fornavn=|dato=12. mai 2011|side=|sitat=The first person to be tried — unsuccessfully — in Canada as a war criminal was Imre Finta, who served as a Hungarian police officer during the Second World War.}}</ref><ref>Horvitz, L. A., & Catherwood, C. (2014). ''Encyclopedia of war crimes and genocide''. Infobase Publishing.</ref><ref>Matas, D. (1994). The Case of Imre Finta. ''University of New Brunswick Law Journal '', 43, 281.</ref> [[Randolph L. Braham]] vitnet i saken mot Finta.<ref name="WP"/><ref>Ira Robinson (2015). ''A History of Antisemitism in Canada''. Wilfrid Laurier University Press. s. 139. ISBN 978-1-77112-167-5.</ref>