Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Tsjekkoslovakia===
{{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet|Holocaust i Slovakia|Holocaust i Ungarn}}
[[Fil:Vojtech Tuka3 (cropped).jpg|miniatyr|[[Vojtech Tuka]], fascistisk statsminister i [[Republikken Slovakia]], ivret for å deportere landets jødiske innbyggere.]]
Tyskland innlemmet [[Sudetenland|sudettyske områdene]] etter [[Münchenavtalen]]. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over resten av Böhmen og Mähren og opprettet av [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]]. Samtidig ble [[Republikken Slovakia]] opprettet og en marionettregjering innsatt. En stripe langs grensen ble avstått til Ungarn som dessuten annekterte det østligste området ved Karpatene. Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS).
<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref><ref name="Prauser">{{Kilde bok|tittel=The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1)|etternavn=Prauser|fornavn=Steffen (red.)|utgiver=[[European University Institute]]|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Firenze|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75-80 % av alle dødsofre under andre verdenskrig. Flere tusen [[sigøynere]] (opptil 7&nbsp;000 ifølge Sniegon) ble deportert til Auschwitz eller drept på annen måte<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Jahn Otto | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigøynernes holocaust | isbn = 8202119855 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070201034 | side = }} </ref><ref name="Sniegon">Sniegon, T. (2014). ''Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture'' (Vol. 18). Berghahn Books.</ref>{{rp|5, 203}} Av de 92&nbsp;199 jødiske innbyggere i Riksprotektoratet ved begynnelsen av okkupasjonen ble {{formatnum:78154}} drept av okkupasjonsmakten, 14&nbsp;045 overlevde.<ref name="Wyman" />{{rp|168}} I republikken Slovakia ble minst {{formatnum:60000}} drept. Områdene annektert av Ungarn (det sørlige Slovakia og [[Transkarpatia]]) hadde i 1939 en jødisk befolkning på {{formatnum:142000}}–{{formatnum:148000}}, hvorav {{formatnum:114000}}–{{formatnum:120000}} ble drept ved [[holocaust i Ungarn]]. I alt ble {{formatnum:260000}} av Tsjekkoslovakias omkring {{formatnum:350000}} jøder drept (regnet etter grensene av 1937).<ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|publikasjon=European Journal of International Law|url=|dato=|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1-23|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-losses-during-the-holocaust-by-country|tittel=Jewish Losses during the Holocaust: By Country|besøksdato=2019-08-10|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=US Holocaust Memorial Museum|sitat=Hungarian-occupied Southern Slovakia and Subcarpathian Rus. Jewish population in 1939: 142,000–148,000. Deaths: 114,000–120,000}}</ref> 

Jødene i Slovakia var blant de første som ble deportert til dødsleirer i Polen.<ref name="Kirschbaum" /> Fra mars til oktober 1942 ble {{formatnum:57628}} (to tredjedeler av landets omkring {{formatnum:90000}}) jøder deportert fra Republikken Slovakia til dødsleirer i [[Generalguvernementet]] i det okkuperte Polen. Blant de få overlevende var [[Rudolf Vrba]] som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under [[Jozef Tiso]] og [[Vojtech Tuka]]. President [[Jozef Tiso]] holdt igjen videre deportasjoner av de gjenværende {{formatnum:24000}}.<ref name=":1">https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia</ref><ref name="USmuseum" /><ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref>  Det totale tallet på ofre kan være så høyt som {{formatnum:71000}}.<ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»</ref> Deportasjonen fra Slovakia dannet trolig mønster for senere deportasjoner fra okkuperte områder.<ref>Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref> 

I 1938-1939 kom det tsjekkoslovakiske jøder som flyktninger til Norge, blant annet legen [[Leo Eitinger]] som overlevde både Auschwitz og Buchenwald. [[Nansenhjelpen]] ordnet innreisetillatelse for 60 barn og 200 voksne jøder fra Tsjekkoslovakia etter Hitlers okkupasjon våren 1939.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078 }}</ref>

[[Fil:A transport leaves the ghetto.jpg|miniatyr|En transport forlater Theresienstadt. Tegning av [[Bedřich Fritta]]. Fritta var innesperret i Theresienstadt fra 1941 og døde i Auschwitz, november 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jmberlin.de/fritta/en/biographie.php|tittel=Jewish Museum Berlin: B. Fritta - Biography|besøksdato=2018-08-16|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=EN|verk=www.jmberlin.de|forlag=Jüdisches Museum Berlin|sitat=}}</ref>]]

Konsentrasjonsleiren [[Theresienstadt]] ble etablert i den tsjekkiske byen [[Terezín]]. Fra Theresienstadt ble jøder transportert til drapsanleggene i det okkuperte Polen. I perioden november 1941 til tidlig 1943 ble først {{formatnum:70000}} fra Böhmen-Mähren og etter hvert {{formatnum:60000}} jøder fra Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark internert i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. De fleste ble sendt videre til andre leirer og færre enn {{formatnum:20000}} overlevde.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref>

====Etterspill====
De fleste sudettyskere eller tysktalende ble etter krigen fordrevet som følge av de såkalte [[Beneš-dekretene]] og [[Potsdamavtalen]].<ref>Ryback, Timothy W. «Dateline Sudetenland: Hostages to history». ''Foreign Policy'' (vinter 1996/1997, nr 105): 162–179.</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thum, Gregor|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|dato=|år=2010|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref> Omkring {{formatnum:20000}} deporterte jøder kom tilbake, litt over 10 % av den jødiske befolkningen fra før krigen. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jøder ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land etter krigen.<ref name="ReferenceG">{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945-1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske. De få overlevende jødene som ble værende tok en tsjekkoslovakisk (og anti-tysk) ikke-religiøs identitet etter krigen.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>