Redigerer Fransk (avsnitt)

=====Konjunktiv=====
:''Utdypende artikkel: [[Fransk konjunktiv]]
Det finnes fire typer konjunktiv på fransk: presens, perfektum (''passé''), imperfektum og pluskvamperfektum.  De to sistnevnte er imidlertid sterkt stilistisk markerte, og forekommer stort sett i byråkratiske brev, høytidelig språk, svært formelle samtaler og liknende. Derfor brukes det i hovedsak bare to konjunktivformer i dagligdags fransk: presens og perfektum (''passé''). Konjunktiv i fransk, forekommer i visse leddsetninger og i optativiske setninger.

Optativiske setninger (ønskeform):<br />
: ''Que ta volonté soit faite'' /kə.ta.vo.lõ.te.swɑ.fɛt/ (''Måtte din vilje skje'')

Leddsetninger:<br />
Etter følgende leddsetningsinnledere brukes konjunktiv: ''attendre que'', ''avant que'', ''bien que'',  ''décider que'' m.m. (se [http://french.about.com/library/verb/bl-subjunctivator.htm denne siden] {{Wayback|url=http://french.about.com/library/verb/bl-subjunctivator.htm |date=20121111182149 }} for flere)

======Konjunktiv presens======
{| class="wikitable"
!colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-e''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-isse''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-e''
|-
!Tu
|''-es''
|''-isses''
|''-es''
|-
!Il/Elle/On
|''-e''
|''-isse''
|''-e''
|-
!Nous
|''-ions''
|''-issions''
|''-ions''
|-
!Vous
|''-iez''
|''-issiez''
|''-iez''
|-
!Ils/Elles
|''-ent''
|''-issent''
|''-ent''
|-
|}

======Konjunktiv fortid (passé)======
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp.

======Konjunktiv imperfektum======
Denne formen opptrer stort sett i høytidelig språk, høytidelige anledninger og i litteraturen. Da som regel i 3. person. 1. - og 2. person finnes nesten bare i verbbøyingsoversiktene<ref>Michel Arrivé (2006), Nummer 158 (sidetall ikke oppgitt, innordnet i nummer).</ref> I dagligspråket erstattes den stort sett av konjunktiv presens.

{| class="wikitable"
! colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-asse''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-isse''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-isse''
|-
!Tu
|''-asses''
|''-isses''
|''-isses''
|-
!Il/Elle/On
|''-ât''
|''-ît''
|''-ît''
|-
!Nous
|''-assions''
|''-issions''
|''-issions''
|-
!Vous
|''-assiez''
|''-issiez''
|''-issiez''
|-
!Ils/Elles
|''-assent''
|''-issent''
|''-issent''
|-
|}

======Konjunktiv pluskvamperfektum======
I likhet med imperfektum, er konjunktiv ganske stilistisk markert dersom man bruker den i dagligspråket. Der den benyttes, er det ofte i svært høytidelige anledninger eller i høytidelig språk. Man finner den imidlertid lett igjen i litteraturen, fordi den var mye mer brukt i dagligspråket før. I dagligspråket erstattes den som regel av konjunktiv fortid.

Den dannes ved at man setter hovedverbet i perfektum partisipp og hjelpeverbet i konjunktiv imperfektum.

:''Je craignais que vous ne l'eussiez perdu!'' (''Jeg fryktet dere hadde mistet den!'')