Redigerer Bodø (avsnitt)

=== Språk og dialekt ===
{{Utdypende artikkel|Bodødialekt|seogså=Saltendialekt}}
[[File:Per Sundnes.jpg|thumb|[[Per Sundnes]], mangeårig [[Melodi Grand Prix|MGP-general]] og et kjent TV-fjes med bodødialekten{{Byline|Ernst Vikne}}]]
Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle [[Saltendialekt|saltenmålet]], også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av [[bokmål]].

Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine [[apokope|apokope former]] og [[palatalisering|palatalisererte uttale]], er blitt mer og mer borte med tiden, og den [[tjukk l|tjukke l-en]] er blitt utskiftet med mer [[standard østnorsk]] uttalelse, der også.<ref name="bodø-i-vinden">{{Kilde www |tittel=Bodødialekten |utgiver=Bodø i vinden |url=http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131023135558/http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |arkivdato=2013-10-23 }}</ref> Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet.<ref name="bodø-i-vinden" /> For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.<ref name="bodø-i-vinden" /> Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.

Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av [[bokmål]] og [[nynorsk]], for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.

Den lokale dialekten skiller mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ''ei'' i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten likt, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den gutt'''n'''», «flere gutt'''a'''» og «alle gutt'''an'''», mens det er «ei jente», «den jent'''a'''», «flere jent'''a'''» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».

Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spill'''a''' æ», «igår spill'''a''' æ» og «æ har spil'''t'''». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.