Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Lydighet og ondskap ===
Eichmann har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende [[folkemord]]er», og har vært et eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmennmenneskelig psykologi.{{Sfn|Hagtvet|2000}} Et sentralt spørsmål for ettertiden var om Eichmann bare var en ubetydelig, lydig byråkrat som utførte handlinger med onde konsekvenser, eller om han selv var ond.<ref name="Lozowick" /><ref name="Draper" /><ref name="Zavala" /><ref name="Withfield" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hannah Arendt – en tenker for mørke tider|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2007/03/hannah_arendt_-_en_tenkerfor_morke_tider | dato=2007 | fornavn=Linda | etternavn=Sangolt|serie=03|språk=no-NO|bind=24|sider=243–252|issn=1504-3053|besøksdato=2021-04-04}}</ref> Rettssaken foranlediget forskning om personlighet og situasjonsbetingelser (blant annet [[Milgram-eksperimentet]]) som forklaring på medvirkning til nazistenes forbrytelser, dessuten debatt om lydighet og ansvar generelt.<ref name="Begue" /><ref name="Benjamin" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkemord, psykologi og ondskap|publikasjon=Kirke og Kultur|url=https://www.idunn.no/kok/2007/05/folkemord_psykologi_og_ondskap|dato=2007|fornavn=Nils Johan|etternavn=Lavik|serie=05|språk=no-NO|bind=112|sider=447–454|issn=1504-3002|besøksdato=2021-04-04|sitat=Diskusjonen om hvorvidt overgriperne i et folkemord er psykisk avvikende personer, skjøt fart i forbindelse med prosessen mot Adolf Eichmann. Det skyldtes ikke minst filosofen Hannah Arendts utsagn om det ondes banalitet. Det var basert på den forskjell hun opplevde mellom de ugjerninger som Adolf Eichmann hadde utført i virkeligheten, og det inntrykk han ga i rettssalen i Jerusalem. Der så hun en blek, fantasiløs byråkrat som hevdet at han bare hadde utført sine plikter samvittighetsfullt. Hun mente ikke å bagatellisere ondskapens grusomhet, men å sette på spissen at de som utfører onde handlinger ikke nødvendigvis fremtrer som psykologiske monstre, men at de derimot så ut som helt alminnelige mennesker.}}</ref> 

En vanlig argumentasjon i ettertiden har vært at Eichmann bare var et tannhjul i nazistenes maskineri – om ikke Eichmann hadde gjort arbeidet ville noen andre ha gjort det. En annen argumentasjon er at Eichmann var ond fordi han visste konsekvensen av innsatsen han gjorde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Political Psychology of Evil|publikasjon=Political Psychology | doi=10.1111/0162-895X.00042 |url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/0162-895X.00042|dato=1997|fornavn=C. Fred|etternavn=Alford|serie=1|språk=en|bind=18|sider=1–17|issn=1467-9221|besøksdato=2021-04-08}}</ref> 

{{Sitat|En fullstendig beskrivelse av Adolf Eichmann<br />
Øyne: Middels<br />
Hår: Middels<br />
Vekt: Middels<br />
Særlige kjennetegn: Ingen<br />
Antall fingre: Ti<br />
Antall tær: Ti<br />
Hva hadde du ventet?<br />
Klør? Rovtenner? Grønt spytt? Galskap?|[[Leonard Cohen]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Bemann barrikadene, fienden har sluppet løs sin pyjamas: en antologi over engelsk og amerikansk pop-poesi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102404039 | side = }} </ref>|align=right}}