Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Vitenskap og filosofi ===
[[Fil:Blaise Pascal Versailles.JPG|miniatyr|[[Blaise Pascal]] spilte en avgjørende rolle i definisjonen av trykk, lanserte økonomiske teorier og briljerte i en rekke emner.]]
Sekstenhundretallets første halvdel hadde riktignok vært preget av overtro og [[hekseprosessene]], men flere forskere, deriblant Galilei, Kepler og Brahe (se over) hadde gjort store fremskritt. I andre halvdel økte det markant. Multigeniet [[Blaise Pascal]] (1623–1662), fysikeren [[Isaac Newton]] (1643–1727), kjemikeren [[Robert Boyle]] (1627–1692) og fysikeren [[Robert Hooke]] (1635–1703) ga en markant økt forståelse av verden, noe som igjen førte til økt interesse for vitenskap og flere offisielle eller uoffisielle vitenskapsselskap oppstod i de store europeiske landene.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Blaise-Pascal Blaise Pascal] - Britannica.com</ref><ref>[https://www.britannica.com/biography/Robert-Boyle Robert Boyle] - Britannica.com</ref><ref>[https://www.britannica.com/biography/Robert-Hooke Robert Hooke] - Britannica.com</ref><ref name="sci">Side 297–299, Palmer, Colton</ref> Også innen ingeniørvitenskapen hadde man et stort sprang, blant annet takket være den franske vitenskapsmannen [[Denis Papin]] (1647–1713), som lyktes i å lage en [[dampmaskin]] i 1681, og denne ble forbedret og forstørret i 1702 av [[Thomas Newcomen]] (1663–1729).<ref name="sci" /> Innen matematikk produserte [[Gottfried Leibniz]] (1646–1716) den mest systematiske teorien innen [[Integrasjon|integral]]- og [[Derivasjon|differensialregning]].<ref>[https://snl.no/Gottfried_Wilhelm_Leibniz Gottfried Wilhelm Leibniz] - Store norske Leksikon</ref>

Vitenskapelige og medisinske oppdagelser banet også vei for å forstå ikke bare naturen, men også mennesket, i en verden preget av lover som kunne forstås og tolkes. Hekseprosesser hadde ingen plass i denne verdensforståelsen, og forsvant flere steder i Europa.<ref>Side 420–421, Greer, Lewis; 397–398, Fuglestad</ref> I tillegg var moderne filosofer, med [[John Locke]] (1632–1704) i spissen, mer opptatt av å argumentere for en empirisk verdensforståelse. Han mente at man måtte studere et fenomen for å få kunnskap om det, og ikke begrense seg til å tenke seg til dets natur uten å studere fenomenet. Locke fremsatte sine tankerekker innen svært mange felter, fra økonomi til religion. For Locke var mennesket fritt, rasjonelt og i stand til å ta egne valg, og trengte ikke, som [[Thomas Hobbes]] (1588–1679) mente, å underkaste seg staten.<ref>Side 306–311, Palmer, Colton</ref>