Redigerer
Solsystemet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== De ytterste delene == [[Fil:Voyager 1 entering heliosheath region-no.jpg|right|thumb|En kunstners fremstilling av regionen rundt heliosfæren, det området solvinden danner omkring solen. De omtrentlige posisjonene til [[Voyager-programmet|Voyager 1 og 2]] viser dem på vei ut i [[helioskallet]].{{Byline|NASA}}]] Hvor solsystemet slutter og det interstellare rommet begynner er vagt definert. De ytre grensene dannes av to ulike fenomener, nemlig [[solvind]]en og [[gravitasjon]]. Den ytterste grensen for solvindens påvirkning på omgivelsene ligger omtrent fire ganger lengre ut enn Plutos avstand til solen. Denne ''heliopausen'' anses å være grensen der det [[Interstellar materie|interstellare materie]] begynner.<ref name="Voyager" /> Samtidig antas solens [[Hill-sfære]], det området der solens gravitasjon dominerer over andre masser, å fortsette nærmere {{Formatnum:1000}} ganger lengre ut. === Heliopausen === [[Heliosfæren]] er delt i to separate regioner. Solvinden ferdes med cirka 400 km/s frem til den kolliderer med plasmastrømmen i det interstellare materie. Kollisjonene skjer ved [[endesjokket]] som ligger omtrent 80–100 [[Astronomisk enhet|AU]] fra solen motvinds, og cirka 200 AU medvinds.<ref name="fahr" /> Her bremses solvinden ned dramatisk, kondenseres og blir mer turbulent.<ref name="fahr" /> Den danner en stor oval form som heter helioskallet og som ser ut og oppfører seg omtrent som en komethale og strekker seg om lag 40 AU motvinds, men flere ganger dette i motsatt retning. De to romsondene ''[[Voyager 1]]'' og ''[[Voyager 2]]'' har nå passert endesjokket og er på vei inn i helioskallet, henholdsvis omtrent 94 og 84 AU fra solen.<ref name="Stone" /><ref name="Stone2" /> Den ytre grensen i heliosfæren, [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]], er det punktet der solvinden til slutt avtar helt og der det interstellare rommet begynner.<ref name="Voyager" /> Bortenfor heliopausen, omtrent 230 AU fra solen, finnes [[baugsjokket]], som er en form for «plasmakjølevann» som blir avgitt av solen når den beveger seg gjennom Melkeveien, ikke helt ulikt en båt som beveger seg gjennom vannet. Ingen romfarkoster har foreløpig passert bortenfor heliopausen, så det finnes ingen direkte målinger derfra. [[NASA]]s [[Voyager-programmet|Voyagersonder]] forventes å passere heliospausen en gang i løpet av det kommende tiåret, og vil da sende tilbake verdifulle data om strålingsverdier og solvinden til jorden.<ref name="Voyager2" /> Hvor godt heliosfæren beskytter solsystemet mot kosmisk stråling er så langt et ubesvart spørsmål. === Oorts sky === {{Utdypende|Oorts sky}} [[Fil:Kuiper oort-no.jpg|thumb|Illustrasjon over Kuiperbeltet og den hypotetiske Oorts sky. {{Byline|NASA}}]] Oorts sky er en stor hypotetisk masse lengst ut i solsystemet som antas å kunne bestå av opp til en billion (10<sup>12</sup>) isete objekter og anses å være kilden til alle langperiodiske kometer. Den skal ligge omtrent {{Formatnum:50000}} AU fra solen (omtrent 1 lysår), muligens så langt ut som {{Formatnum:100000}} AU (1,9 lysår). Oorts sky antas å bestå av objekt som ble kastet ut fra det indre solsystemet av en gravitasjonspåvirkning fra de ytre planetene. Objektene i skyen beveger seg svært langsomt og kan forstyrres ([[perturbasjon|perturberes]]) av sjeldne hendelser som kollisjoner mellom objekter, gravitasjonell påvirkning fra passerende stjerner eller fra hele [[galakse]]n ved såkalte [[galaktiske tidevannskrefter]], [[tidevannskrefter]] som utøves av Melkeveien.<ref name="Stern" /><ref name="Arnett2" /> Slike hendelser kan forårsake at et større antall kometer begynner å bevege seg samtidig mot de sentrale delene av solsystemet. === Grenser === {{Se også|Planet X}} Mye av solsystemet er fremdeles ikke kartlagt og hva som finnes i visse regioner er stort sett ukjent. Solens gravitasjonelle felt er anslått til å dominere omgivelsene ut til omkring to lysår ({{Formatnum:125000}} AU). Lavere anslag for radius av Oorts sky peker på at denne ikke ligger lengre ut en {{Formatnum:50000}} AU.<ref name="Encrenaz" group="s" /> Regionen mellom Kuiperbeltet og Oorts sky, et område på flere titusentalls AU i radius, er i praksis nesten helt ukjent. Det pågår også studier av regionen mellom Merkur og solen som også mistenkes å kunne inneholde ukjente legemer. Imidlertid er det kun snakk om mindre objekter i dette området.<ref name="Durda" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon