Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Sovjetunionen===
[[File:Friedrich Jeckeln on trial.jpg|thumb|[[Friedrich Jeckeln]] (stående) under rettsoppgjøret i Riga i 1946, han ble dømt og hengt offentlig i sentrum av Riga. Jeckeln utformet en egen metode for massedrap, blant annet for å utnytte plassen i massegraven best mulig og for å spare ammunisjon: Før henrettelsen måtte ofrene legge seg med ansiktet ned over de døde («sardinmetoden»).<ref>Plavnieks, R. (2018). ''[https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-319-57672-5 Nazi Collaborators on Trial during the Cold War. Viktors Arājs and the Latvian Auxiliary Security Police].'' Springer.</ref><ref>Schneider, G. (1979). ''Journey into terror: story of the Riga Ghetto.'' Ardent Media.</ref>]]
{{se også|Holocaust i Litauen|Holocaust i Latvia}}
I Latvia ble omkring 2000 latviere dømt av sovjetiske myndigheter for krigsforbrytelser på tysk side. Etter 1991 har et titalls dømte blitt rehabilitert av det nye regimet. Det var to latviske SS-divisjoner og omkring {{formatnum:100000}} latviere tjenestegjorde i SS eller reservepolitiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/theguardian/2000/mar/13/features11.g23|tittel=Where Nazis are heroes|besøksdato=2018-08-28|dato=2000-03-13|språk=en|verk=the Guardian|sitat=By 1943 there were two Latvian SS divisions and around 100,000 Latvians were in German uniform, either in auxiliary police units or in the SS legion. Unusually, the Nazis dispatched their Latvian collaborators way beyond their native territory, to Byelorussia, Ukraine and Warsaw.}}</ref> [[Friedrich Jeckeln]] ble tatt til fange av Sovjetiske styrker, dømt, og hengt i sentrum av [[Riga]] foran flere tusen tilskuere. I rettssaken fortalte vitnene at Jeckeln var en ivrig og målrettet massemorder som gikk mye lenger enn bare å adlyde ordre. Sammen med Hans-Adolf Prützmann og [[Erich von dem Bach-Zelewski]] hadde Jeckeln nøkkelroller i gjennomføring av holocaust i de erobrede delene av Sovjetunionen. Jeckeln anså Himmler som den øverste ansvarlige for holocaust, sammen med Göring.<ref name="Bennett" />

I 1991 begynte Litauen å rehabilitere enkelte litauere dømt som krigsforbrytere (blant annet ved medvirkning til massemord på jøder) av sovjetiske domstoler etter andre verdenskrig. Målet var dels å undergrave legitimiteten til det sovjetiske styret i Litauen etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=SOVIET TURMOIL; Lithuania Starts to Wipe Out Convictions for War Crimes|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1991/09/05/world/soviet-turmoil-lithuania-starts-to-wipe-out-convictions-for-war-crimes.html|besøksdato=2018-08-18|etternavn=Kinzer|fornavn=Stephen|dato=5. september 1991|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Etter 1990 oppdaget amerikanske myndigheter flere titalls litauere i USA med bakgrunn som kollaboratører med nazistene. Etter amerikanske lov kunne de ikke straffeforfølges, i stedet ble statsborgerskapet inndratt og de måtte reise tilbake til Litauen. Litauiske myndigheter åpnet sak bare etter internasjonalt press, men det resulterte ikke i domfellelse. Folkemordsmuseet i Vilnius (litauisk: ''Genocido aukų muziejus'', senere endret navn til museet for okkupasjon og frihetskamp) omfatter ofrene for sovjetisk okkupasjon, ikke ofrene for holocaust.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Holocaust in Lithuania: One man's crusade to bring justice - CNN.com|avis=CNN|url=http://edition.cnn.com/2010/WORLD/europe/06/03/lithuania.nazi.prosecutions/index.html|besøksdato=2018-08-18|etternavn=CNN|fornavn=By  Paul Frysh,|dato=3. juni 2010|side=|språk=en|sitat=|url-status=yes}}</ref>

[[Gustav Lombard]] ledet drap på {{formatnum:11000}} jøder i [[Pripjatmyrene]], han ble dømt til 25 års fengsel i Sovjetunionen og slapp fri i 1955.<ref name="Matthaus2007" />

Etter krigen begynte sovjetiske myndigheter igjen med offentlige rettsprosesser. Den første ble avholdt i Smolensk i 1947 der ti lavere tyske offiserer ble stilt for retten, trolig med politiske eller ideologiske motiv. Sovjetiske myndigheter gjennomførte enkelte saker mot nazister til ut i 1960-årene. I alt ble rundt 25&nbsp;000 tyske og østerrikske borgere stilt for retten i Sovjetunionen de første årene etter krigen.<ref name="Bazyler" />

I 1980-årene inndro [[USAs høyesterett]] Feodor Fedorenkos statsborgerskap fordi han hadde unnlatt å opplyse om sin rolle som vakt i Treblinka. Fedorenko ble deportert fra USA til Sovjetunionen i 1984, dømt etter at han erkjente skyld og henrettet i 1987.<ref name="Meier" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.law.cornell.edu/supremecourt/text/449/490|tittel=Feodor FEDORENKO, Petitioner, v. UNITED STATES.|besøksdato=2020-08-09|forfattere=|dato=|språk=en|verk=LII / Legal Information Institute|forlag=Cornell University|sitat=}}</ref> Fedorenko ble pålagt å forlate USA og fikk muligheten til å reise til et land som ville ta i mot ham. Han hadde fortsatt familie (kone og barn) i Sovjetunionen og hadde besøkt dem flere ganger i 1970-årene. Han reiste i 1984 frivillig til sin første kone på [[Krim]] og bodde sammen med henne ett år før han ble arrestert. I Treblinka ledet han en kommando på 200 ukrainere som blant annet drev gassing av fanger. En av hans oppgaver var å hindre personer vei inn i gasskammeret å stikke av.<ref name="Bazyler" /> Fedorenko var den første antatte naziforbryter som ble utvist fra USA til Sovjetunionen. Den andre utviste var estiskfødte Karl Linnas som ble dømt til døden av en sovjetisk domstol i Estland for sitt virke i en konsentrasjonsleir i landet. Han hadde utvandret til USA og fikk statsborgerskapet inndratt i 1980-årene. Linnas døde av sykdom på sykehus i Leningrad.<ref name="LAtimes">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1987-07-27-mn-4129-story.html|tittel=Nazi Expelled by U.S. Executed : Fyodor Fedorenko Dies by Soviet Firing Squad|besøksdato=2020-08-09|forfattere=|dato=1987-07-27|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=MOSCOW —  Fyodor Fedorenko, the first suspected Nazi war criminal deported to the Soviet Union by the United States, has been executed, the official press agency Tass announced today. Fedorenko, 80, was found guilty in June, 1986, of treason, voluntarily joining the Nazi side in World War II and participating in the mass murder of foreign citizens at the Treblinka death camp in Poland, where he was a guard in 1942 and 1943.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.upi.com/Archives/1987/07/27/Nazi-guard-Fedorenko-executed/1053554356800/|tittel=Nazi guard Fedorenko executed|besøksdato=2020-08-09|språk=en|verk=UPI}}</ref>

====Kharkov-saken====
[[Fil:Памятный камень, Дробицкий яр, Харьков.JPG|miniatyr|Minnesmerke ved Drobotskij Jar utenfor Kharkov.]]
Sovjetiske myndigheter gjennomførte i desember 1943 straffesak mot tre tyske og en sovjetisk borger. De fire ble dømt og straks hengt offentlig midt i byen. Dette var den første saken de allierte førte mot tyskere og prosessen ble lagt opp etter vestlig mønster og med stor offentlig oppmerksomhet. Blant annet laget sovjetiske myndigheter en lang dokumentarfilm om saken og viste den blant annet på kinoene i Moskva. Tilhørerne til rettssaken ble skiftet ut hver dag for å sikre mest mulig oppmerksomhet. Rettssaken ble gjennomført i en stor sal i Kharkovs teater. Et engelskspråklig referat fra rettssaken ble gitt ut i 1944 for det amerikanske og britiske markedet. Utenlandske journalister var til stede siste dag av rettssaken.  Kharkov-saken regnes som en skueprosess gjennomført med tanke på publikum. Bazyler og Tuerkheimer skriver at de tiltalte faktisk hadde begått de gjerningene de var tiltalt for og derfor må regnes som skyldige. Etter Roosevelts og Churchills ønske gjennomførte ikke Stalin flere profilerte prosesser mot tyskere av frykt fro at naziregimet ville gjøre det samme med vestlige krigsfanger. Sovjetiske myndigheter gikk da tilbake til sin praksis med hemmelige rettssaker.<ref name="Bazyler" /><ref name=":2" /><ref name="Meier" /> 

Tidligere i 1943 hadde sovjetiske myndigheter avholdt rettssak i [[Krasnodar]] mot 11 sovjetisk borgere tiltalt for forræderi. Den sovjetiske hæren hadde også gjennomført en del summariske militære rettsprosesser (fulgt av umiddelbar henrettelse) mot tyske krigsfanger. Tiltalen i Kharkov-saken gjaldt drap på sivile i [[Kharkov]] hvorav nesten alle jøder og var i praksis en sak om holocaust. Ofrene ble i Kharkov-saken definert som «fredelige sovjetiske borgere» snarere enn som jøder drept som ledd i omfattende folkemord. Rettssaken ble ført etter at Kharkov var endelig befridd fra den tyske okkupanten i [[Det fjerde slaget om Kharkov]]. Holocaust i Kharkov begynte 15. desember 1941 etter at tyske styrker erobret byen i oktober 1941. Rundt 16&nbsp;000 jøder ble massakrert og dumpet i ravinen [[Drobitskij Jar]]. De tre tyske tiltalte var lavere offiserer (en kaptein, en SS-fenrik, og en korporal) og var trolig valgt ut for å representere ulike deler av den tyske okkupasjonsmakten ([[Abwehr]], [[SD]] og det hemmelige militærpolitiet). De tiltalte fortalte at den tyske overkommandoen oppfordret til overgrep mot sivile og dekorerte soldater som utførte ordren om å utrydde sovjetiske borgere. De fortalte blant annet om bruk av [[gassvogn]]er. Forsvaret la til grunn at soldatene bare utførte ordrer (og ordrenekt ville føre til [[krigsrett]]) og at naziregimet og ledere høyere opp var de egentlige ansvarlige.<ref name="Meier"/><ref name="Bazyler" /><ref name=":2" />