Redigerer Oslo (avsnitt)

== Demografi ==
{{trenger oppdatering|Flere av tallene|dato=april 2021}}
Oslo kommune har et areal på 454&nbsp;km² og {{formatnum:709037}} innbyggere (per 1. januar 2023).<ref>https://www.citypopulation.de/en/norway/cities/</ref><ref name=SSB/> Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². [[Oslo (tettsted)|Tettstedet Oslo]], som definert av [[Statistisk sentralbyrå]], hadde {{Tettsted|0801}} innbyggere per {{Tettsted|år|ref}}, og [[Osloregionen|stor-Osloregionen]] hadde {{formatnum:{{Bek|M0301}}}} innbyggere (per {{Bek|d}}{{Bek|ref}}). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270&nbsp;km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær {{formatnum:3700}} per km².<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/naer-1-million-bosatt-i-oslo-tettsted|tittel=Nær 1 million bosatt i Oslo tettsted|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=1. januar 2017 bodde i alt {{formatnum:4283000}} personer i totalt 993 tettsteder i Norge. I Oslo tettsted bodde det om lag {{formatnum:990000}} personer, eller 23&nbsp;% av tettstedsbefolkningen. … - Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i Oslo tettsted økte dermed fra {{formatnum:3500}} bosatte per km² i 2013 til {{formatnum:3700}} bosatte fire år senere.}}</ref> Av Oslo kommunes areal på 454&nbsp;km² er 287&nbsp;km² dekket av skog, i tillegg er det 28&nbsp;km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km<sup>2</sup> og ytre by 2950.<ref>Barton, D. N., Vågnes Traaholt, N., Blumentrath, S., & Reinvang, R. (2015). ''Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur.'' NINA, rapport nr 1113, https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2371359</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/statistikk/miljostatus/areal-og-friomrader/|tittel=Areal og friområder|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=8. april 2020|språk=no|verk=Oslo kommune|forlag=|sitat=Oslos totale areal er 454&nbsp;km². Av dette utgjør Marka drøye 300&nbsp;km².}}</ref> I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>https://www.ssb.no/a/kortnavn/arealbruk/arkiv/tab-2000-12-18-03.html</ref>

Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9&nbsp;% av [[Innvandrere i Norge|innvandrerbefolkningen i Norge]], 9,9&nbsp;% av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0&nbsp;% av den totale folkemengden i landet.<ref name="innvandrere-ssb" /> Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens [[Vestland]] og [[Viken (fylke)|Viken]] har flere etniske [[nordmenn]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/arkiv/tab-2009-04-30-09.html [[Statistisk sentralbyrå]]</ref>

Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17&nbsp;%. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer {{formatnum:600000}} ha blitt født.<ref>[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/artikkelmeny/osloborger_nr_600_000/ Oslo kommune: Osloborger nr {{formatnum:600000}} er her!]</ref> Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med {{formatnum:100000}} og ventes å passere {{formatnum:700000}} i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på {{formatnum:58000}} fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/OQEXMV/derfor-vokser-oslo|tittel=I år passerer Oslo 700.000 innbyggere. Denne familien er mye av forklaringen.|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030»<ref>Oslo kommune: [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Oslostatistikken/Befolkning/Befolkningsframskrivninger/Notat%202012.pdf Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030] Pdf</ref><ref>Oslo kommune: [http://www.oslo.kommune.no/article225833-7690.html Oslo over 800.000 innbyggere før 2030]</ref> fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til {{formatnum:834000}} innbyggere i 2030.

=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i [[Bydel St. Hanshaugen]] er over tre firedeler i arbeid, mens det i [[Bydel Stovner]] er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; {{formatnum:279000}} av Oslos innbyggere er i jobb, mens {{formatnum:383000}} personer arbeider i Oslo.<ref name="Bråthen" />

=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel [[Innvandrere i Norge|innvandrere]] med 34,40&nbsp;% pr 1. januar 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/tableViewLayout1/|tittel=Statistikkbanken|besøksdato=2021-03-10}}</ref>, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75&nbsp;%. Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84&nbsp;% av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51&nbsp;%.

{| class="wikitable" border="1" cellspacing="0"
! style="background:#efefef;" | Land
! style="background:#efefef;" | Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10039626|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, landbakgrunn, statistikkvariabel og år|besøksdato=2020-09-02|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>
|-
| I alt || align="right" | {{formatnum:235233}}
|-
| {{Flagg|Pakistan|lenke}} || align="right" | {{formatnum:22629}}
|-
| {{Flagg|Somalia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:16838}}
|-
| {{Flagg|Polen|lenke}} || align="right" | {{formatnum:16160}}
|-
| {{Flagg|Sverige|lenke}} || align="right" | {{formatnum:11694}}
|-
| {{Flagg|Irak|lenke}} || align="right" | {{formatnum:8307}}
|-
| {{Flagg|India|lenke}} || align="right" | {{formatnum:7188}}
|-
| {{Flagg|Marokko|lenke}} || align="right" | {{formatnum:7033}}
|-
| {{Flagg|Sri Lanka|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6686}}
|-
| {{Flagg|Iran|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6685}}
|-
| {{Flagg|Filippinene|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6585}}
|-
| {{Flagg|Vietnam|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6574}}
|-
| {{Flagg|Tyrkia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6427}}
|-
| {{Flagg|Russland|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4417}}
|-
| {{Flagg|Eritrea|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4281}}
|-
| {{Flagg|Afghanistan|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4233}}
|-
| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3884}}
|-
| {{Flagg|Tyskland|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3878}}
|-
| {{Flagg|Danmark|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3647}}
|-
| {{Flagg|Etiopia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3640}}
|-
| {{Flagg|Syria|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3610}}
|}

=== Talespråk ===
{{Utdypende|Oslodialekt}}
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene [[Oslodialekt|vikamålet]], folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen [[Pipervika]]. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har [[retrofleks flapp]] («ma<u>''ł''</u>ing»), ofte trykk på første stavelse («so<u>''s''</u>ial», «a<u>''v''</u>is»), a-endelser i fortid av svake verb («bank<u>''a''</u>») og a-endelser i bestemt form flertall («gutt<u>''a''</u>»).

Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til [[riksmål]]et. Denne språkformen har bare to kjønn ([[Nøytrum|intetkjønn]] og [[Utrum|felleskjønn]]), verb i kaste-klassen har ''-et'' i fortid («bank<u>''et''</u>»), og [[diftong]]er har i stor grad blitt til [[monoftong]]er («r<u>''øy''</u>k» → «r<u>''ø''</u>k»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.<ref name="byleksikon-28" />

De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i [[femininum|hunkjønn]] og i [[Preteritum|verb i fortid]] brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.<ref name="Dagsavisen-språk" />

Uttaleformen {{IPA|/uʃlu/}} («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå {{IPA|/uʃlu/}}, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på {{IPA|/uslu/}}-varianten, mens kun 10&nbsp;% av menn og knappe 30&nbsp;% av kvinnene på østkanten gjør det samme.<ref name="Oschlo" />

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Oslo Cathedral.jpg|miniatyr|[[Oslo domkirke]] ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] og er hovedkirke for Oslo [[bispedømme]].{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
{{Se også|Liste over kirker i Oslo}}
[[Den norske kirke]] har [[Oslo bispedømme|bispesete i Oslo]]. Dette omfatter i tillegg til Oslo også [[Akershus]]-kommunene [[Asker]] og [[Bærum]]. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7&nbsp;% av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/list/kirke_kostra?rxid=eee605c5-704c-42d2-8d8f-d5254f6de97a|tittel=Den norske kirke. Statistikkbanken|besøksdato=2019-05-25|forfattere=|dato=|verk=www.ssb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er [[Den katolske kirke i Norge|Den katolske kirke]] med over {{formatnum:35000}} katolikker, som utgjør 5,51&nbsp;% av befolkningen.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2014/06/hvor-bor-katolikkene Hvor bor katolikkene? ], katolsk.no 2. juni 2014</ref> Deretter kommer [[Pinsebevegelsen i Norge|Pinsebevegelsen]]. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er [[Frikirken|Den evangelisk-lutherske frikirke]], [[Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn]], [[Det Norske Baptistsamfunn|Baptistsamfunnet]], [[Oslo Kristne Senter]], [[Den anglikanske kirke]], og mange flere.

I 2012 var nesten {{formatnum:50000}} Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil.<ref name="trossamfunn" /> Per 1. januar 2012 var {{formatnum:3375}} [[Buddhisme|buddhister]] fordelt på fem menigheter.<ref name="trossamfunn" /> I tillegg var det en andel [[Hinduisme|hinduer]] og [[sikhisme|sikher]].

I 2012 var nær {{formatnum:17900}} Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører [[Human-Etisk Forbund]].<ref name="HEF" /> 19&nbsp;% av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.