Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

=== Norges kvinnelobby ===
NKF tok i 2013 initiativ til etableringen av [[Norges kvinnelobby]] som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som har som vedtektsfestet formål å arbeide for alle jenters og kvinners interesser på grunnlag av menneskerettighetene, særlig gjennom overvåking av gjennomføringen av [[FNs kvinnekonvensjon]] (CEDAW), et av de viktigste menneskerettsinstrumentene som er relevante for kvinner samt minoritetskjønn. NKF vurderte menneskerettighetene som et samlende grunnlag som ulike organisasjoner kunne slutte seg til. NKF stod alene for planleggingen av prosjektet fra våren 2013 til januar 2014 – NKFs arbeidsutvalg vedtok å etablere prosjektet sommeren 2013 – og stod også i all hovedsak for oppbyggingen av det gjennom flere år. Etableringen av en slik paraplyorganisasjon var et svar på et ønske fra regjeringen om én partner som kan representere kvinne- og kvinnesaksorganisasjonene i visse sammenhenger i dialogen med sentrale myndigheter, og Norges kvinnelobby deltok fra 2015 i den norske offisielle delegasjonen til møtene i [[FNs kvinnekommisjon]].<ref name="om" />

Ved etableringen la NKF vekt på at en organisasjon NKF har grunnlagt ''må'' arbeide på grunnlag av menneskerettighetene – som for NKF er helt grunnleggende<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> – for alle jenter og kvinner, uansett bakgrunn og identitet – herunder kjønnsidentitet og seksuell orientering – og dette ble nedfelt i vedtektene (§ 2), som gir uttrykk for en moderne, faglig, [[Interseksjonalitet|interseksjonell]] tilnærming til kvinners menneskerettigheter og som tar hensyn til at kvinner er mangfoldige og har ulike identiteter. CEDAW-komiteen uttalte i generell anbefaling nr. 28 (2010) at «interseksjonalitet er et grunnleggende konsept for å forstå rekkevidden av statsforpliktelsene i artikkel 2» i kvinnekonvensjonen og at diskriminering av kvinner på grunnlag av kjønn er «uløselig knyttet til andre faktorer som påvirker kvinner» som bl.a. etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.<ref>CEDAW-komiteen: [https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CEDAW%2FC%2FGC%2F28&Lang=en Generell anbefaling nr. 28 (2010)]</ref> Medlem av NKLs ekspertutvalg [[Anne Hellum]] understreket at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».<ref name=Hellum/> Å godta ''og'' arbeide for NKLs formål, for ''alle'' kvinner uansett bakgrunn eller identitet – både ciskvinner og transkvinner – på grunnlag av ''menneskerettighetene'', er et vilkår for medlemskap (§3, jf. § 2 i vedtektene). NKF inviterte bare organisasjoner som godtok formålet om å jobbe for alle kvinner i tråd med dette, på grunnlag av menneskerettighetene.

Kvinnesaksbevegelsens inkluderende og menneskerettsorienterte feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, [[International Alliance of Women|IAW]]s, prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples/> [[Aslaug Moksnes]] understreket i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner – kontra særstilling – som har framtida for seg».<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> President i NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women|IAW]] [[Marion Böker]] sa at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme og antidemokratiske høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner og prøver å ta over feministiske arenaer,<ref name=boeker/> og i 2021 representerte hun IAW i IAWs og [[Kvenréttindafélag Íslands]]' – en nær søsterorganisasjon av både NKF og NKL – forum om hvordan kvinnesaksbevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet».<ref name=kvenrett2 /> I tråd med at NKF etablerte NKL som bred og inkluderende menneskerettsorganisasjon som skulle arbeide for jenter og kvinner i all sin mangfoldighet, på grunnlag av menneskerettighetene, var det allerede fra etableringen en forutsetning at diskriminerende ideologier – herunder alle former for rasisme, transfobi og homofobi – ikke hadde noen plass i NKL, og står i direkte strid med NKLs formål om å arbeide for alle kvinners menneskerettigheter. I lys av dette kan transkvinners rett til å eksistere i samfunnet som kvinner aldri være oppe til debatt i NKL, like lite som lesbiskes rett til å anerkjennes som kvinner kan det. I 2017 arrangerte f.eks. [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, [[interseksjonalitet]] og økende [[populisme]],<ref name=mira/> der MiRA-Senterets leder, NKLs første nestleder og NKF-medlem [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke ''kan'' adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen,<ref name=dialogmøte/> og der lederen i [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] [[Naomi Ichihara Røkkum]] understreket at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte/> Også [[UN Women]] minnet i 2024 om at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn (...) feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> Den største nasjonale kvinnelobbyen i Europa, [[Deutscher Frauenrat]], har understreket at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter».<ref name=tagesspiegel>{{Kilde www |url =https://www.tagesspiegel.de/gesellschaft/queerspiegel/frauenrat-unterstutzt-selbstbestimmungsgesetz-trans-frauen-sind-frauen-und-mussen-von-uns-vertreten-werden-10073248.html |tittel =Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“|besøksdato = 2024-03-22 |verk =[[Der Tagesspiegel]] |dato = }}</ref> Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at Norge i 2020-årene har vært preget av en raskt voksende antigenderbevegelse og økende transfobi,<ref name=crex2/> mens Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX skriver at antigenderbevegelser har dype røtter i antifeminisme.<ref name=crex2024/> Antigenderbevegelser har skapt store problemer for feministisk arbeid i 2020-årene, og organisasjoner som inkluderer transkvinner som kvinner – slik NKL gjorde fra etableringen, med sitt menneskerettslige grunnlag og formål om å arbeide for alle jenter og kvinner, også transkvinner – har blitt utsatt for antigenderkampanjer.<ref name=HumanRightsReport/> Ifølge vedtektene (§ 3) er NKL åpen både for kvinneorganisasjoner og andre «organisasjoner som primært jobber for å fremme kvinners interesser»; NKF selv anser seg ifølge [[Aslaug Moksnes]] ikke som en kvinneorganisasjon, men som en kvinne''saks''organisasjon ([[Norsk Kvinnesaksforening#NKF i kvinnebevegelsene og menneskerettsbevegelsene|se ovenfor]]), og tilhører den sistnevnte kategorien. Dette innebærer at NKL siden starten har vært åpen for alle kjønn, slik også NKF er, og at medlemskapsvilkårene er knyttet til medlemmenes tilslutning til NKLs formål om å arbeide på menneskerettslig grunnlag for alle kvinner, ciskvinner såvel som transkvinner.