Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Troll ===
[[Fil:Troll A Platform.jpg|thumb|Troll A-plattformen]]
{{utdypende|Trollfeltet}}
Shell var i fjerde konsesjonsrunde tildelt blokk 31/2 og begynte i juli 1979 å bore den første letebrønnen, i et område omkring 80 kilometer vest for Bergen.  
Brønnen antydet et stort gassfelt, med en tynn oljesone underst.  Videre undersøkelser sannsynliggjorde at reservoaret strakk
seg inn i tre naboblokker, 31/3, 31/5 og 31/6. Regjeringen Nordli gikk inn for å dele eierandelene i de tre tilstøtende Troll-blokkene tilsvarende som på Gullfaks, med 85 % til Statoil, 
9 % til Hydro og 6 % til Saga. Det var ikke stor politisk uenighet om dette, men det ble strid om hvilket selskap som skulle være operatør, både i undersøkelsesfasen og i produksjonsfasen.<ref name=HELLE6>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.122</ref>

Operatør-spørsmålet ble først avgjort under regjeringen Willoch, med [[Vidkunn Hveding]] som olje- og energiminister.  Industri- og energikomitéen på Stortinget avgjorde da enstemming
at Statoil skulle overta for Shell som operatør for 31/2, åtte år etter at feltet var blitt erklært drivverdig, slik lisensen tillot. I tillegg ble lisensene for de tre andre Troll-blokkene
tildelt Statoil, Hydro og Saga samlet, og en ''Operatørkomité Troll'' skulle sørge for at ressursene i de tre selskapene ble optimalt utnyttet.

Boring av flere brønner viste at det nye feltet, som ble gitt navnet Troll, var delt i to nesten adskilte strukturer, Troll Vest og Troll Øst. Troll Øst var et gigantisk gassreservoar, med en 
oljekolonne bare 0-3 meter tykk.<ref name=SPE20715>{{kilde artikkel |forfattere = S.C.Lien, K.Seines, S.O.Havig, T.Kydland|tittel = The first long-term horizontal-well test in the Troll thin oil zone|publikasjon = Journal of Petroleum Technology|år = 1991|hefte=August}}</ref> 
Troll Vest ble igjen delt i to deler:  Gassprovinsen, der oljekolonnen var 8-15 meter, og Oljeprovinsen, der kolonnen var 23-25 meter tykk. Selv i Oljeprovinsen var det en stor teknologisk utfordring om den
tynne oljekolonnen lot seg produsere, før en tok ut gassvolumene. Brønner med en horisontal brønnbane i reservoaret,
først utprøvd i norsk sektor på Troll, ble etter hvert vanlig på mange felt i Nordsjøen.  Feltet har i 2020 over 180 produksjonsbrønner, med over én million meter brønnlengde i reservoaret.<ref name=NPDFAKTA/>

Troll-feltet ligger midt i Norskerenna, og havdypet på over 300 meter var nok en utfordring for å finne en utbyggingsløsning.  
Plattformen [[Troll A]] som ble plassert på Troll Øst var den største betongplattformen som ble laget, med en høyde på 472 meter.

Troll ble på mange måter en svært viktig drivkraft for utvikling av ny teknologi, både for utbygging, boring, brønnteknologi og produksjonsteknologi.

I plan for utbygging og drift av Troll-feltet som ble fremlagt for Stortinget i mai 1986, ble det skissert en framdrift i tre faser:  I fase 1 skulle gassproduksjonen i Troll Øst starte, med Statoil som operatør. 
I fase 2 skulle en parallelt med gassproduksjonen i Troll Øst ta ut oljen i Oljeprovinsen, med Hydro som operatør for Troll Vest.  I den siste fasen skulle en ta ut gassen også i Troll Vest. 
Delingen av Troll Øst og Troll Vest mellom to operatører var ikke uten gnisninger, delvis på grunn av usikkerhet omkring kommunikasjon mellom de to reservoarene.  Etter sammenslåingen av Hydro og Statoil 
i 2007 har Statoil, nå Equinor, vært ene-operatør.

Gassproduksjonen i Troll Øst startet fra Troll A i 1995 og oljeproduksjonen i Troll Vest fra Troll B i 1999.  Også Troll C produserer fra Troll Vest.  PUD for fase 3 ble godkjent i desember 2018