Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

== Vest-Tysklands første forbundskansler (1949)==
[[Fil:KAS-Christentum-Bild-8-3.jpg|miniatyr|Valgkampplakat i 1949, med teksten (meningsoversettelse): «Sånt kunne en kristelig ånd skape. Vi vil ha et kristelig Tyskland». Bakgrunn: [[Speyerdomen]].]]

=== Opptakt: Valget til Forbundsdagen ===
[[Fil:CDU_Wahlkampfplakat_-_kaspl019.JPG|miniatyr|[[Keine Experimente|Keine Experimente! Ingen eksperimenter!]], valgkampslagordet fra 1957.]]
Ved [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|valget til Forbundsdagen i august 1949]], ble Unionen CDU/CSU den største fraksjonen i Forbundsdagen, med til sammen 139 av 402 medlemmer. Konrad Adenauer fikk i sin valgkrets 54,9 % av personstemmene, og ble dermed valgt direkte, uten hjelp av partilisten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.konrad-adenauer.de/stichworte/politische-parteien/bundestagswahl-1949|tittel=Bundestagswahl 1949 :: Konrad Adenauer|besøksdato=2017-08-06|språk=de|verk=www.konrad-adenauer.de|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807234305/https://www.konrad-adenauer.de/stichworte/politische-parteien/bundestagswahl-1949|url-status=død}}</ref> 

=== FDP velges som koalisjonspartner ===
Adenauer ønsket en koalisjon med [[Freie Demokratische Partei]] (FDP). Han pekte blant annet på at valget hadde dreid seg om økonomisk politikk, og at unionens program for [[sosial markedsøkonomi]] hadde seiret over SPDs program for [[planøkonomi]]. SPD ville dessuten utgjøre en sterk og god opposisjon i Forbundsdagen.<ref name=":2" />

Enkelte i CDU/CSU hadde likevel talt for å opprette en [[storkoalisjon]] med SPD. Et hovedargument var at det ville kreve en sterk regjering for å stå i mot kritikk, når Tyskland i årene fremover skulle samarbeide med okkupasjonsmaktene.<ref name=":2" />

For å drøfte spørsmålet om koalisjonspartner, innkalte Adenauer til et møte 21. august 1949 i sitt hjem i [[Rhöndorf]] ved Bonn. Møtedeltakerne var i tillegg til Adenauer, 22 innflytelsesrike personer i CDU/CSU, og dessuten den da partiløse [[Ludwig Erhard]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1980_4_6_morsey.pdf|tittel=Die Rhöndorfer Weichenstellung|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Rudolf Morsey|dato=1980|forlag=Institut für Zeitgeschichte, München - Berlin.|sitat=Adenauer, [[Peter Altmeier]] (Koblenz), [[Theodor Blank]] (Dortmund), Adolf Cillien (Hannover), Anton Dichtel (Freiburg), [[Ludwig Erhard]] (Frankfurt), Günter Gereke (Hannover), [[Johannes Gronowski]] (Bad Driburg), Albert Finck (Hambach v. Neustadt/W.), Werner Hilpert (Wiesbaden), Michael Horlacher (München), Edmund Kaufmann (Stuttgart), [[Jakob Kaiser]] (Berlin), Willi Koch (Kiel), [[Erich Köhler]] (Frankfurt), Gebhard Müller (Tübingen), Wilhelm Naegel (Hannover), Anton Pfeiffer (München), [[Robert Pferdmenges]] (Köln), Hermann Pünder (Frankfurt), Hugo Scharnberg (Hamburg), Carl Schröter (Kiel), Wilhelm Simpfendörfer (Stuttgart), [[Franz Josef Strauß]] (München).}}</ref> Gruppen som i pressemeldingen riktignok kalte seg «konferanse», utgjorde intet formelt organ i unionen. Det ble heller ikke laget noe referat. Under møtet ble likevel unionens valg av FDP som koalisjonspartner, i realiteten avgjort. Her ble det også bestemt at Konrad Adenauer skulle være unionens kanslerkandidat.<ref>{{Kilde www|url=http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|tittel=Adenauers erste Wahl zum Bundeskanzler|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Hanns Jürgen Küsters, Ulrike Quadbeck|dato=|forlag=Adenauer Stiftung|sitat=Adenauer ergreift nach der Bundestagswahl vom 14. August 1949 die Initiative; er zieht am 20. August den bayerischen Ministerpräsidenten Hans Ehard (CSU) auf seine Seite, einen Tag später überzeugt Adenauer als Gastgeber in seinem Haus in Rhöndorf bei Kaffee, Kuchen und Wein über zwanzig führende Vertreter der Union von seinen Vorstellungen einer bürgerlichen Koalition mit der FDP unter Ausschluss der SPD - und unter seiner Führung.|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807233233/http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|url-status=død}}</ref>

Erindringene til [[Robert Pferdmenges]] og dessuten Adenauer selv, tyder på at frontene var skarpe foran det viktige valget av regjeringskoalisjon. Ifølge Pferdmenges måtte Adenauer til og med bruke tiden under koldtbordet for å sikre seg et flertall. Historikeren [[Rudolf Morsey]] har senere nedtonet uenigheten mellom deltakerne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1980_4_6_morsey.pdf|tittel=Die Rhöndorfer Weichenstellung|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Morsey, Rudolf|dato=1980|sider=510, 511|forlag=Institut für Zeitgeschichte|sitat=individuellen Beienflüssung seiner Gäste am Buffet}}</ref>

=== Valget som Tysklands kansler  ===
Forbundsdagen valgte Konrad Adenauer som kansler med knappest mulig flertall. Avstemningen viste at 202 medlemmer av parlamentets 402 medlemmer stemte for Adenauer. Det var nøyaktig nok for et absolutt flertall - mer enn halvparten av Forbundsdagens medlemmer. Adenauers egen stemme ble dermed avgjørende for å oppnå det nødvendige flertall. 142 stemte mot og 44 avsto fra å stemme, mens en stemme var ugyldig. Til sammen deltok 389 av Forbundsdagens 402 medlemmer i avstemningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|tittel=Adenauers erste Wahl zum Bundeskanzler :: Konrad Adenauer|besøksdato=2017-08-07|forfattere=Hanns Jürgen Küsters og Ulrike Quadbeck|dato=|språk=de|verk=www.konrad-adenauer.de|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807233233/http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|url-status=død}}</ref>

Adenauer beholdt vervet som forbundskansler fra 1949 til 1963. Disse årene kalles gjerne Adenauer-æraen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.konrad-adenauer.de/aera_adenauer.html|tittel=Ära Konrad Adenauer|besøksdato=2017-08-30|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120227014504/http://www.konrad-adenauer.de/aera_adenauer.html|arkivdato=2012-02-27|dato=2012-02-27|url-status=død}}</ref> Da han gikk av hadde han vært den lengst regjerende kansler siden [[Otto von Bismarck]]. Fra 1951 til 1955 var han også utenriksminister. 

I løpet av Adenauers tid som kansler gikk Tyskland fra å være under de alliertes kontroll gjennom [[okkupasjonsstatuttet]], til å bli et selvstendig og stabilt demokrati, noe Weimarrepublikken aldri ble. [[Den frihetlig-demokratiske grunnordningen]] som lå til grunn for [[Grundgesetz]], ble etablert i den tyske befolknings bevisshet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/izpb/10093/das-ende-der-aera-adenauer?p=all|tittel=Das Ende der "Ära Adenauer" {{!}} bpb|besøksdato=2018-05-24|forfattere=|dato=|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=|sitat=Unter Adenauer hatte die Bundesrepublik eine politische Stabilität gewonnen, die der ersten deutschen Republik versagt geblieben war, und die freiheitlich-demokratische Grundordnung hatte sich auch im Bewußtsein der Deutschen weitgehend etabliert.}}</ref> Utenrikspolitisk arbeidet landet aktivt for europeisk integrasjon og samarbeid gjennom NATO. Tyskland opplevde også stor økonomisk fremgang i løpet av denne perioden. Konrad Adenauer var toneangivende for denne utviklingen.<ref name=":7" />

=== Leder av CDU ===
Adenauer ble i 1950 valgt som den første leder av [[Christlich Demokratische Union|CDU]] i Tyskland. Han fortsatte som partiets leder, helt til han ga avkall på gjenvalg i 1966.<ref name=":19" />