Redigerer
Elefanter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Elefantens betydning == Elefanten har aldri blitt skikkelig [[domestisering|domestisert]], selv om den asiatiske elefanten kan sies å har vært delvis domestisert i omkring 4 000 år. Det vet man fordi det er funnet [[arkeologi]]ske beviser for slik aktivitet under utgravningene av bosetningene i [[Indusdalen]] i [[India]]. === Mahooter === [[Fil:Elefant pune.jpg|miniatyr|Mahoot og elefant på jobb i India]] Elefantens enorme styrke har vært utnyttet av mennesker gjennom [[millennium|årtusner]], selv etter at verden ble industrialisert og motoriserte kjøretøy tok over for mange andre arbeidsdyr. Dyrene ble tradisjonelt fanget mens de var små og dressert til å følge anvisninger fra en [[elefantfører]] – en såkalt ''[[elefantfører|mahoot]]''. Det å være mahoot innebærer et liv sammen med elefanten, der stell og pleie av dyret utgjør minst like mye som selve arbeidet som elefantfører. Profesjonen har gjerne gått i arv fra far til sønn gjennom utallige [[generasjon]]er. Tidligere ga det å være mahoot betydelig status til en person og hans familie, men i de siste tiårene har behovet for elefanter og mahooter blitt sterkt redusert, noe som har ført til at mange mahooter i dag strever med å få endene til å møtes. Stadig flere forlater nå yrket av økonomiske årsaker, til fordel for andre yrker som er bedre betalt. Noen flytter også inn til de store byene med elefanten, i håp om å kunne livnære seg på tilfeldige oppdrag og [[turisme|turister]]. === Transportdyr === I tidligere tider var elefanten viktig som transportdyr, ikke minst i [[krig]]. Den ble også brukt som ridedyr på [[jakt]], først og fremst i [[konge]]lige kretser, men senere også av rikfolk og eventyrere som ønsket å jakte på eksotiske ville dyr (eksempelvis [[tiger]]) i jungelen. I Asia har elefanten også blitt utnyttet som arbeidskraft i mange andre sammenhenger, men spesielt av tømmerindustrien. Elefanten kunne ta seg fram i områder der [[motor]]isert ferdsel var umulig. Elefantens styrke setter den i stand til å både løfte enorme tømmerstokker og å dra (lunne) store lass med stokker fram til samlingsplasser, der motoriserte kjøretøy kan frakte tømmeret videre fra. I dag brukes den også til å transportere turister, både på sightseeing i byene og på [[safari]] i villmarken. === Krigsdyr === {{Utdypende|seogså=Henrettelse med elefant}} Opp igjennom historien har elefanter også blitt benyttet i strid. [[Krigselefant]]er forbindes ofte med krigføring i [[India]], der de for første gang nevnes i [[Veda-samlingene|vediske dikt]] som skriver seg fra ca. 1100 f.Kr. Fra India spredte den militære bruken av elefanter seg vestover, og de ble brukt av [[Perserriket]] i striden med [[Aleksander den store]], blant annet i [[slaget ved Gaugamela]]. Også i Nord-Afrika ble det i [[antikken]] benyttet elefanter i strid. I [[Gresk-romersk Egypt|Egypt]] og i [[Karthago]] forsøkte man å temme afrikanske elefanter til bruk i strid, og spesielt [[Hannibal]] er kjent for å ha brukt krigselefanter i felttoget i [[Italia]] under [[andre punerkrig]]. Særlig egnet til krig er elefanter ikke. Plinius skrev: «Likevel lar disse fryktinngytende beistene seg skremme av det minste lille [[gris]]ehyl. Når de blir såret eller skremt, vender de alltid om og forårsaker ikke annet enn ødeleggelse for sine egne.» Av denne grunn ble flere elefanter drept av sine egne i slaget ved Meaturus i 217 f.Kr enn av motstanderne: Førerne hadde med seg en klubbe og et huggjern, «og når et av dyrene gikk amok eller begynte å løpe ned sine egne folk, plasserte føreren huggjernet mellom ørene og sammenføyningen mellom hode og nakke på elefanten, og slo det inn...og det var [[Hasdrubal]] som først introduserte metoden.» På [[Sicilia]] i 252 f.Kr tok Lucilius Metellus noen elefanter som krigsbytte fra Karthago. Dyrene ble fraktet til [[Roma]] og brukt i [[gladiator]]kamper. Til sist ble de drept i arenaen «fordi ingen visste hva de skulle gjøre med dem».<ref>John Peddie: ''Hannibals krig'' (s. 253)</ref> I [[middelalderen]] ble bruken av krigselefanter sjeldnere i Europa og i middelhavsområdet. Det er likevel flere kjente eksempler på elefantbruk i middelalderkrigføring, blant annet [[Karl den store]]s elefant [[Abul-Abbas]] som ble brukt i kampen mot [[dansker|danene]] tidlig på 800-tallet. [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] hadde også en krigselefant han anskaffet under [[Sjette korstog|Det sjette korstog]], denne elefanten ble brukt i angrepet på [[Cremona]] i 1214. Ved siden av den rent militære bruken ble også elefanter brukt til henrettelser, spesielt i India og i [[Sørøst-Asia]]. [[Henrettelse med elefant]] var vanlig i [[Mogulriket]], og det var ikke før britene tok kontrollen over India at denne brutale henrettelsesmetoden forsvant. Denne henrettelsesmetoden forekom også i middelhavsområdet i antikken, og ble i blant brukt av både [[Romerriket|romerne]], [[Karthago|karthagerne]] og [[Kongeriket Makedonia|de makedonske grekerne]]. === Seremonidyr === [[Fil:ThrissurPooram-Kuda.jpg|miniatyr|Elefanter pyntet til fest]] I Asia har elefanten også hatt stor rituell betydning gjennom mange [[århundre]]r. Mange regner dette dyret som hellig. Såkalte ''hvite elefanter'' (elefanter med innslag av lysere hud på deler av kroppen) har gjerne hatt størst rituell betydning og verdi. Noen steder kunne bare kongen eie slike dyr, for eksempel i [[Thailand]]. Pyntet til [[fest]] er elefanten fortsatt et viktig kulturelt innslag i store deler av Asia, både på festivaler, i offentlige parader og i religiøse og seremonielle begivenheter. Mang en asiat velger elefant framfor limousin når brudeparet skal fraktes til og fra sitt [[bryllup]], selv om nok også denne trenden viser tilbakegang. === Sirkusdyr === [[Fil:Dan Koehl.jpg|miniatyr|Asiatiske lefantene Mala og Delhi med deres svenske [[Stallmester]] [[Dan Koehl]] i ''Kronebau'' på [[Cirkus Krone]] i [[München]]]] I vesten har man tradisjonelt sett på elefanter som [[sirkusdyr]], fordi det gjerne var slik man først stiftet bekjentskap med dette enorme dyret. Til å begynne med var det helst asiatiske elefanter man fant på [[sirkus]], men etter hvert dukket det også opp afrikanske savanneelefanter der. Tradisjonen med såkalte sirkuselefanter har imidlertid i de senere år blitt stadig mer vanskelig å forholde seg til i vestlige [[industriland]], fordi både [[dyrevernorganisasjon]]er og forskere har stilt spørsmål ved dyras velferd. Mange land har alt innført nye strenge regler for slik virksomhet, og flere ventes å gjøre det. I Norge har flere dyrevernorganisasjoner lenge arbeidet for å få slutt på fremvisningen av elefanter i sirkus, men forslagene har til nå ([[2007]]) ikke ført fram til et forbud. Den engelske dyrevernorganisasjonen [[Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals|RSPCA]] (Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals) har relativt nylig også gitt ut en rapport<ref>{{Kilde www |url=http://www.rspca.org.uk/servlet/ContentServer?pagename=RSPCACampaigns%2FElephants%2FFactsAndReports&articleid=1024473728261 |tittel=Elephants - Live hard, die young (RSPCA) |besøksdato=2018-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928063342/http://www.rspca.org.uk/servlet/ContentServer?pagename=RSPCACampaigns%2FElephants%2FFactsAndReports&articleid=1024473728261 |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref> om elefanters liv i europeiske dyrehager, som blant annet viser flere negative tendenser hos slike dyr. Lignende undersøkelser gjøres nå andre steder i verden, og det er ventet at det kan føre til nye strenge regler i stadig flere land, kanskje også et forbud mot å bruke elefanter i sirkussammenheng. === Økologi === Elefanten spiller en vital rolle for økosystemet der de lever. De kultiverer habitatet gjennom å skape gress og krattskog, der det ellers bare finnes savanne. Omkring 80 % av hva elefanter spiser tilbakeføres jordsmonnet som dårlig fordøyd, men svært fruktbare ekskrementer. De sprer [[frø]] gjennom ekskrementene, som gjerne fraktes videre ned under bakkenivået av [[termitter]] og [[skarabider]]. Det gjør jordsmonnet mer næringsrikt og skaper bedre vekstforhold for plantene. De sørger også for vann til mange andre arter, gjennom at de selv graver etter vann med føttene i de uttørkede elveleiene. Likeledes fanger elefantens fotavtrykk opp vann som ellers ville forsvunnet mye raskere. Elefantens vandringsruter fungerer dessuten som naturlige branngater og kanaler for regnvann i regntiden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon