Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Videre kamp, 26.–28. september ===
[[Fil:The British Army in North-west Europe 1944-45 B10435.jpg|thumb|Amfibiske lastebiler, [[DUKW]], transporterer forsyninger over elven Waal ved Nijmegen, under jernbanebroen hvis sentrale spenn ble brutt av tyske [[Kampsvømmer|froskemenn]] ved bruk av flytende miner, 28. september 1944.]]

Den 26. september krysset tyskerne deretter Rhinen med en bataljonsstyrke og klarte å få et lite brohode ved Randwijk. Dette ble bare delvis holdt av rekognoseringstropper fra 43. Wessex, men etter å ha sett tyskerne ble snart forsterket av tropper fra Royal Hampshire Regiment og Somerset Light Infantry med ekstra støtte fra stridsvogner fra den 8. pansrede brigaden. Deres intensjon var å ta ut veien på dikene nær Randwijk som ble brukt av tyskerne til å ferge overfartene.<ref> Ford (2018), s. 91-92.</ref> Til tross for innblandingen fra Luftwaffe, klarte britene å tvinge tyskerne ut etter siste kamper i landsbykirken – Hampshires tok 150 krigsfanger. Det tyske brohodet sør for Neder Rijn ble effektivt ødelagt.<ref>Delaforce (2018), s. 166–167.</ref> De følgende to dagene forsøkte 6. og 7. Green Howards å erobre Baal og Haalderen, to landsbyer både nordøst og øst for henholdsvis Bemmel. Dette var imidlertid en fiasko. Sør for Haalderen, ved bredden av Waal-elven, lå en rekke teglverk hvor de høye skorsteinene ble brukt som tyske observasjonspunkter, hvorfra de dirigere artilleriild.

Fra 28. september og utover gjorde det tyske 2 fallskjermgegerkorps (''II Fallschirmkorps'') en rekke angrep fra området Klever Reichswald i [[Nordrhein-Westfalen]] mot de allierte stillingene øst for Nijmegen. Disse angrepene var en forberedelse til et mye større motangrep planlagt av Bittrich. Forsinkelser i forberedelsene til 2. SS-panserkorps betydde imidlertid at disse ble slått tilbake ettersom de ikke fikk tilstrekkelig støtte fra 12. SS-korps, selv om de utførte noen lokale avledningsangrep over Neder-Rijn mot Doorwerth og Wageningen, også disse ble slått tilbake.<ref> Buckley (2013), s. 232.</ref>

Hitler beordret at Nijmegen-broene skulle ødelegges, i håp om at forsyningene og forsterkningene til de allierte ville bli hemmet, og for å muliggjøre et tysk motangrep for å ta brohodet tilbake. Ulike forsøk på å ødelegge begge broene viste seg å være en kostbar fiasko, særskilt for Luftwaffe, som satte i gang mange tokt; en dag ble førtiseks jagerfly skutt ned av RAF og luftvernkanoner. Ikke desto mindre satte et forsøk fra tre grupper på fire tyske froskemenn fra Marine Einsatzkommandos av gårde fra 10 km oppstrøms fra Nijmegen-broene for å plassere eksplosiver under dem. Froskemennene brukte deretter elvestrømmen i et forsøk på å komme tilbake til sine linjer.<ref>Beevor (2018), s. 147.</ref> Operasjonen var en delvis suksess − jernbanebroen ble sprengt, et spenn klarte å løsrive seg fra en seksjon og falt ned i elven, noe som gjorde den totalt ubrukelig, men veibrua ble bare lettere skadet da sprengladningene var dårlig plassert. Av de tolv tyske sabotørene ble tre drept, syv ble tatt til fange, og kun to klarte å vende tilbake til linjene sine.<ref> [https://books.google.com/books?id=ELw2AQAAIAAJ «Operations affecting Nijmegen bridges»], ''The Royal Engineers Journal''. '''64'''. Institution of Royal Engineers: 36. 1950.</ref> Broene ble imidlertid reparert, om enn midlertidig − Royal Engineers var i stand til å spenne over en Bailey-bro både over jernbanebroen og den skadede delen av veibroen.<ref> Joiner (1990), s. 239.</ref>