Redigerer Ukraina (avsnitt)

== Næringsliv ==
<div style="float:right;margin-left:10px;">
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 106,1 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 2,6&nbsp;%
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 8,0&nbsp;%
| 
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Arbeidsløshet
| 9,0&nbsp;%
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| 0,67 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| 2,53 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,37 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 1.757 US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|}
</div>
I Sovjet-tiden var Ukraina et viktig område i [[Sovjetunionen]], både industrielt og landbruksmessig, hvor Ukraina gjerne ble omtalt som «Sovjets kornkammer». I slutten av Sovjet-tiden var Ukraina blant verdens ti viktigste produsenter av stål og jordbruksprodukter.<ref name="Hildingson">{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }}</ref>

I dag er Ukraina svært avhengig av Russland når det gjelder energiforsyninger, spesielt gjelder dette [[naturgass]].
Manglende strukturmessige reformer har også gjort den ukrainske økonomien svært sårbar for ytre påvirkninger. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i [[1991]] ble det innført en markedsstyrt prissetting av de fleste varer, samtidig som regjeringen la frem flere lovforslag for privatisering av statlige bedrifter. Omfattende motstand mot disse endringene blant politikerne hindret imidlertid disse forslagene å bli gjennomført. Dette førte til at industriproduksjonen i [[1999]] var 40&nbsp;prosent av hva den var i 1991. En slepphendt [[pengepolitikk]] førte til at [[inflasjon]]en utviklet seg til [[hyperinflasjon]] på slutten av [[1993]]. I [[2004]] levde om lag 70&nbsp;prosent av befolkningen under [[fattigdomsgrense]]n.
[[Fil:Wheat fields in Ukraine-5961.jpg|thumb|Hveteåkre i [[Lviv oblast]], Ukraina {{Byline|Raimond Spekking / CC BY-SA 4.0 }}]]
Regjeringen (fra [[2005]]) har forpliktet seg til å redusere antall regjeringskontor, gjøre lovgivningsprosessen mer strømlinjeformet, skape et lovmessig miljø for entreprenører samt vedta en omfattende skatteomlegging. Endringer i mer politisk følsomme områder som strukturendringer og privatisering av landområder mangler fortsatt. Eksterne organisasjoner, med [[Det internasjonale pengefondet]] i spissen, har oppfordret Ukraina til å øke tempoet i endringsprosessen. De har også truet med å trekke tilbake økonomisk støtte.

I [[2000]] viste [[bruttonasjonalprodukt]] en vekst i eksporten på 6&nbsp;prosent. Dette var den første registrerte veksten siden uavhengigheten i 1991. Samtidig vokste industriproduksjonen med 13&nbsp;prosent. Denne veksten fortsatte i 2001, hvor [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] økte med 9&nbsp;prosent og industriproduksjonen med over 14&nbsp;prosent. Veksten var underbygget av stor etterspørsel nasjonalt og av økende optimisme hos forbrukere og investorer.

Kharkov er en stor og svært industrialisert by. Kullfeltene ved Kharkov sto en periode for halvparten av Sovjetunionens kullproduksjon.<ref name="detbeste" /> Kull er Ukrainas viktigste mineralforekomst og den mest utnyttede, i tillegg er det vesentlige forekomster av [[jernmalm]], [[uran]], [[antrasitt]], naturgass og olje. Stål, kjemkalier og maskiner er viktige industrigrener.<ref name="Geographica" /><ref name="Aschehoug1951" /> Særlig i [[Donbass]] (Donetskbekkenet) har store kullreserver<ref name="Clozier" /> og disse regnes som de største i Europa.<ref name="Damm" /> Utvinning har pågått siden 1820. Donbass er omtrent 310&nbsp;km langt og 130&nbsp;km bredt, og strekker seg inn i [[Rostov]]-området i Russland. Lviv-området har også betydelig kullproduksjon. Olje har blitt utvannet i Karpatene og ved Poltava. Ukraina hadde en fjerdedel av Sovjetunionens produksjon av naturgass som finnes særlig i Dasjava ved Karpatene og i Sjebelinka ved Kharkiv.<ref name="geografisk6" /> Ukraina har betydelige forekomster av blant annet [[fosfat]], [[mangan]] og [[Titan (grunnstoff)|titan]] som er lite utnyttet. Landet ble sterkt industrialisert under sovjetisk styre og produserte mye av Sovjetunionens metaller, elektriske maskiner og motorer, turbiner, transformatorer, lokomotiver og gravemaskiner samt våpen- og romfartsteknologi. Etter selvstendigheten har industrien blitt foreldet på grunn av lite investering og lite produktutvikling. I sovjettiden sto Ukraina for 25&nbsp;% av Sovjetunionens jordbruksproduksjon med omkring halvparten av all mais- og sukkerproduksjon.<ref name="FFI" />