Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Myten om fascistiske tendenser ===
Særlig den [[Germanisme|germanistiske]] retningen innen [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialismen]] omfavnet litteratur om bondestand og nærhet til jorden, og  dermed også Trygve Gulbranssens bøker.<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 120-121 «Det er ingen grunn til å tro at praksisen var annerledes ved omtalen av Gulbranssen enn av andre forfattere. Duuns og Hamsuns bondeskildringer, og villmarksskildringene til [[Mikkjel Fønhus]], ble på samme måte som Gulbranssen skildring ‘omfavnet’ av regimet.»</ref> I Tyskland preget dette den litteraturhistoriske vurderingen av Gulbranssen,<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 121&ndash;122</ref> til tross for at bøkene solgte godt også etter krigens slutt.  Det var viktig i etterkrigstidens Tyskland å ta oppgjør med nasjonalsosialismen og dermed også det nasjonalsosialistene applauderte, noe som førte til at Gulbranssens litteratur ble slått i hartkorn med det nasjonalsosialistiske litteratursynet og dermed også den nasjonalsosialistiske ideologien.

[[Nils-Aage Sørgaard]] tar i boken ''Fire forfattere og norsk fascisme'' (1973) utgangspunkt i to idrettsartikler Gulbranssen skrev i forbindelse med Sommer-OL i Berlin i 1936, og mener at Gulbranssen ved å unnlate å skrive om nasjonalsosialismen i artiklene indirekte gir sin støtte til det tyske nasjonalsosialistiske styre. Videre setter Sørgaard dette påståtte [[fascisme|fascistiske]] synet inn i Gulbranssens bokverk. Forskere som [[Thor Steinar Fjeldstad]] og Tore Hoel tilbakeviser at dette er annet enn en tendens til nasjonalfølelse og individualistisk tankegang.<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 159 Her nevnes Thor Steinar Fjeldstads hovedfagsavhandling ''Skogene I-III. En analyse av ideologi'' fra 1975 og Hoel selv argumenterer i mot å lese fascistisk ideologi inn i bøkene.</ref>

[[Willy Dahl]] plukket opp tråden fra Sørgaard og publiserte i 1973 en artikkel under tittelen «Og bakom synger fascismen». I artikkelen gjentar han Sørgaards synspunkter og innlemmer disse standpunktene i bind 2 av ''Norges Litteratur'', selv om han der har kommet frem til at Gulbranssen var «klar anti-nazist.»<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 166</ref>

Også i boken ''Nazismen og norsk litteratur'' fra 1975 ble Gulbranssen omtalt, og [[Bjarte Birkeland]] skriver blant annet at forfatteren aldri tok stilling til nasjonalsosialismen på prinsipielt politisk grunnlag og han henviser også til Sørgaards påstander, som han i [http://www.nb.no/utlevering/nb/715d9e0658466d2ab1825476cd9bf092#&struct=DIV36 andre utgave fra 1995] mener er noe urettferdige. Gulbranssens datter Ragna Gulbranssen tilbakeviser i boken ''Manns plikt/Veslas egen beretning'' både Sørgaards og Birkelands påstander, og skriver: «For det første hadde far tatt klar stilling ''imot'' nazismen. For det andre kunne jeg selv ikke finne noe nazivennlig i reportasjene. [...] men nå vet vi jo at det var det far ''ikke'' skrev, som gjorde han nazi-vennlig, etter Sørgaards mening.»<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 281</ref>