Redigerer Stortingsvalget 2009 (avsnitt)

==Valgobservatører==

[[Kommunal- og regionaldepartementet]] hadde akkreditert i alt 142 [[valgobservatør]]er ved stortings- og sametingsvalget.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgobservasjon.html?id=573442 Kommunal- og regionaldepartementets side om valgobservasjon]; besøkt 15. februar 2010.</ref> Disse var organisert gjennom blant annet [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE), [[Swedish International Liberal Centre]] (SILC), [[Den Norske Helsingforskomité|Helsingforskomiteen]] og [[Norsk senter for menneskerettigheter]]. For mange var hensikten å studere hvordan det norske demokratiet virker, mens en del var opptatt av å se at valgene gikk riktig for seg. Dette var særlig de ni utsendingene fra OSSE. Organisasjonens kontor for demokratiske institusjoner og menneskeretter var for første gang offisielt invitert til å overvåke norske valg.

Av en rapport avgitt 27. november 2009<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgobservatorer/OSSE-rapport_ved_stortingsvalget_2009.pdf Rapport fra OSSE/ODIHRs valgobservatører]; norsk utgave besøkt 15. februar 2010.</ref> framgår det at observatørene hadde få merknader til gjennomføringen av valgene og at velgerne og partiene syntes å ha stor tiltro til systemet.

Observatørene hadde imidlertid en del prinsipielle merknader til den norske valgordningen, og myndighetene er bedt om å vurdere endringer på disse feltene. De viktigste er:

* Forbudet i [[Grunnloven]] § 62 mot at «ansatte ved Statsraadets Kontorer» stiller til valg, bør vurderes lempet.

* Innbyggernes plikt til å ta i mot valg kan være i strid med [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]]. 

* Det norske systemet for å fordele antallet mandater på valgdistriktene (fylkene), der både geografisk størrelse og folketall teller, er ikke i samsvar med tilrådningene fra [[Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving|Veneziakommisjonen]].

* Ved stortingsvalg skal det så mye til at velgernes endringer får betydning for resultatet, at denne muligheten virker illusorisk. Ordningen bør derfor vurderes enten styrket eller fjernet helt.

* Det kan reises prinsipielle motforestillinger mot at personer som selv er kandidater, sitter i stemme- eller valgstyrer.

* Innsynet i partienes inntekter og utgifter til valgkamp bør vurderes styrket.

* Som en kommentar til de nye reglene om at [[NRK]] skal sikre brei og balansert dekning av valgkampen, sies det at det bør spesifiseres hvilken tidsperiode dette gjelder (når er det valgkamp), samt at det bør utvikles en effektiv måte å behandle klager på, slik at eventuelle feil kan rettes opp før valget.

* At tvister i samband med valg ikke kan bringes inn for domstolene, kan sies å være i strid med god internasjonal praksis.

Angående selve gjennomføringen av valget var det mindre merknader når det gjaldt hemmelighold av den enkeltes stemme, sikring av valgurner, kravet om at velgerne skal legitimere seg og funksjonshemmedes adgang til valglokalene.