Redigerer Russland (avsnitt)

=== Forskning ===
[[Fil:Mir entre l'espace et la Terre edit.jpg|miniatyr|Den sovjetrussiske romstasjonen [[Mir]]. Sovjetunionen ledet lenge an i [[romkappløpet]], selv om Sovjetunionen ble slått av USAs [[Apollo-programmet|Apollo-program]] i kampen om først å sende mennesker til [[Månen]]]]
Grobunnen for russisk vitenskap ble lagt ved «europeiseringen» til [[Peter den store]]. Peter grunnla blant annet [[Det russiske vitenskapsakademi]], og fra midten av 1700-tallet vokste de første russiske universitetene frem.<ref name="Graham-16ff" /> Den ledende russiske vitenskapsmannen fra denne perioden var [[Mikhail Lomonosov]], som ved siden av sine naturvitenskapelige oppdagelser også grunnla [[Statsuniversitetet i Moskva]]. Andre sentrale personer innen matematisk-naturvitenskapelig forskning i Tsar-Russland var [[Nikolaj Lobatsjevskij]] (grunnleggeren av det matematiske fagfeltet [[ikke-euklidsk geometri]]) og [[Dmitrij Mendelejev]] («[[periodesystemet]]s far»).

[[Den russiske revolusjonen]] i 1917 førte til en politisk, sosial og økonomisk omveltning av samfunnet. Revolusjonære idéer fikk også stor innvirkning på russisk vitenskap gjennom den marxistiske vitenskapsfilosofien om [[dialektisk materialisme]], som langt på vei ble den påtvungne filosofiske retningen for russiske forskere. På samme måte som marxistisk historieskrivning var all sovjetisk vitenskap svært fokusert på [[evolusjon]] – ikke bare i biologisk ([[darwinisme|darwinistisk]]) forstand, men også som forklaringsmodell på hvordan ikke-levende materie utvikler seg, helt fra de enkle kjemiske reaksjoner til det moderne mennesket og menneskets sosiale konstruksjoner.<ref name="Graham-99ff" /> Et eksempel er sosialøkonomen [[Jevgenij Preobrazjenskij]], som forfektet at sosialismen med kollektiv organisering av jordbruket ville overvinne den kapitalistiske (selveiende) organiseringen, gjennom å vise seg overlegen effektiv fra et ressursperspektiv («primitiv sosialistisk akkumulasjon»).

Sovjetrusserne stod bak flere vitenskapelige gjennombrudd, spesielt innenfor atom- og romforskning. [[Obninsk kjernekraftverk]] sør for [[Moskva]] ble i 1954 verdens første [[kjernekraftverk]] tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala, og i 1957 sjokkerte russerne verden både med verdens første ballistiske missil R-7 Semjorka, den første [[Kunstig satellitt|kunstige satellitten]] [[Sputnik 1]] og [[Sovjetiske romhunder|romhunden]] [[Laika]]. Senere sovjetiske triumfer i romforskningen var [[Jurij Gagarin]], som i 1961 ble det første menneske i verdensrommet, og [[Saljut 1]], som i 1971 ble verdens første [[romstasjon]]. Blant de mindre heldige sovjetrussiske forskningsprosjektene var [[Trofim Lysenko]]s variant av [[lamarckisme]]n, der Lysenko med [[Stalin]]s hjelp fikk forbudt landbruksforskning som ikke aksepterte idéen om at planter kunne videreføre tilegnede egenskaper til avkommet. Lysenkos teorier skapte store problemer for det russiske landbruket, som måtte slite med Lysenkos pseudovitenskap i forsøkene på å gjøre slutt på matmangelen i landet.

Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet gjorde langt på vei at Russlands sterke forskningsmiljøer kollapset. Mens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) i 1991 var på 4,3 % av [[BNP]] var samme tall i 1998 1,25 %. Levestandarden for russiske forskere falt kraftig, og i 1993 hadde 56 % av alle forskere en lønn under eksistensminimum.<ref name="Graham-18-20" /> De senere år har imidlertid myndighetene igjen begynt å satse på forskning, og i 2010 bevilget regjeringen 90 milliarder rubler (18 milliarder kroner) til en opprustning av universitetssektoren.<ref name="university" />

23 russere har fått en [[nobelpris]] (inkludert vinnere av freds- og litteraturprisen, samt russiskfødte som senere virket i andre land). Den første russiske vinneren var [[Ivan Pavlov]] med [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1904, mens den foreløpig siste er (den russisk-polsk-amerikanske) [[Leonid Hurwicz]] med [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i 2007.