Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Polen===
{{se også|Stutthofprosessen}}
[[Fil:Rudolph Hoess on gallows.jpg|miniatyr|[[Rudolf Höß]] var kommandant for Auschwitz. Han vitnet i Nürnberg, og ble deretter utlevert til Polen der han ble dømt. Han ble i 1947 hengt i Auschwitz - den leiren han selv hadde bygget opp.{{byline|Stanisław Dąbrowiecki}}]]
Til midten av oktober 1945 var 300 nazister dømt og hengt i Polen.<ref name="Patin" /> I henhold til Moskva-erklæringen av 1. november 1943 ble omtrent 800 mistenkte utlevert til Polen i årene 1945-1949.<ref name="Meier">{{Kilde artikkel|tittel=Forgotten Trials of the Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw038|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/2/368/1749525|dato=2016-08-01|fornavn=David A.|etternavn=Meier|serie=2|språk=en|bind=30|sider=368–371|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-03}}</ref> I april 1956 erklærte polske myndigheter et generelt amnesti og benådning. De fleste tyske borgere som da sonet i polske fengsler ble løslatt innen noen år.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref>

Auschwitzprosessen foregikk i Kraków i regi av polske myndigheter og dels mot personer utlevert fra de allierte, blant andre [[Arthur Liebehenschel]] som var [[Rudolf Höß]]' etterfølger som kommandant. Höß ble dømt og henrettet i 1947 før de andre Auschwitz-sakene. Liebehenschel ble utlevert til Polen og hengt etter Auschwitzprosessen.<ref>Gutman, I., & Berenbaum, M. (1998). ''Anatomy of the Auschwitz death camp''. Indiana University Press.</ref> 

[[Amon Göth]] ble utlevert til Polen sammen med Höß og stilt for retten ved Polens nasjonale tribunal (''Najwyzszy Trybunal Narodowy'') i 1946. Bare syv saker ble ført for dette tribunalet før det ble oppløst. Til forskjell fra rettssakene i Sovjetunionen gjorde prosessene i Polen det klart at ofrene var jøder og at det dreide seg om folkemord («holocaust» var ikke et vanlig uttrykk på den tiden) som omfattet både jøder og ikke-jøder. Anklagen mot Göth omfattet drap på «omkring» 8&nbsp;000 personer (personlig eller ved ordre) samt mishandling av fanger slik at de døde. Påtalemaktens beviser besto blant annet av øyevitner som beskrev Göths egenhendige medvirkning i drap. Retten avviste at Göths virksomhet var militært begrunnet, han ble funnet skyldig på alle punkter og hengt.<ref name="Bazyler" /><ref name="Meier" />

I [[Gdańsk]] ble det i 1946 og 1947 gjennomført fire prosesser mot SS-menn og vakter i [[Stutthof konsentrasjonsleir]]. De var tiltalt for drap på opp til 85&nbsp;000 personer. Sakene ble ført for en polsk-sovjetisk domstol.<ref>
{{Kilde artikkel|tittel=Women and the post-war Nazi trials|publikasjon=Clio. Women, Gender, History|doi=10.4000/cliowgh.527|url=http://journals.openedition.org/cliowgh/527|dato=2015-04-10|fornavn=Annette|etternavn=Wieviorka|serie=39|språk=en|issn=2554-3822|besøksdato=2020-02-04}}</ref> Senere ble det gjennomført ytterligere to prosesser i [[Toruń]] og Gdańsk. I alt ble 72 SS-menn og 6 kvinnelige vakter dømt.

[[Jürgen Stroop]] ble dømt til døden av et amerikansk militærtribunal i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] blant annet for drap på over 1000 amerikanske og britiske krigsfanger. Han ble deretter utlevert til Polen, dømt for utslettelsen av [[Warszawagettoen]] og andre massedrap, og hengt i Warszawa i 1952.<ref name="Patin" /> [[Arthur Greiser]] forsvarte seg med at han bare fulgte ordre og hevdet at han i sin sjel var i mot det han iverksatte.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> Greiser ble dømt av en polsk domstol og hengt i 1946 foran 15&nbsp;000 tilskuere ved det som var den siste offentlige henging i Polen.<ref>Epstein, C. (2010). ''Model Nazi: Arthur Greiser and the Occupation of Western Poland.'' Oxford University Press.</ref> [[Jakob Sporrenberg]] ble dømt av en polsk domstol og hengt i 1952.<ref>Schelvis, J. (2014). ''Sobibor: A history of a Nazi death camp''. Bloomsbury Publishing.</ref><ref name="Bazyler" />

[[Hans Aumeier]] var stedfortredende kommandant i Auschwitz og på slutten av krigen kommandant for [[Grini fangeleir]]. Han ble arrestert og overført til forhør i Storbritannia. Deretter utlevert til Polen der han ble dømt til døden og hengt i 1948. Han viste ingen anger og mente han var syndebukk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60667992|tittel=Den største krigsforbryteren som ble tatt i Norge i 1945: 18000 jøder ble gasset ihjel i hans nærvær|besøksdato=2020-04-10|forfattere=|dato=2015-05-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Hans Aumeier ble utlevert til Polen etter krigen. I 1947 ble han dømt til døden sammen 22 andre Auschwitz-bødler. Han viste fortsatt ingen anger og nektet all skyld. Da dommen ble forkynt sa han: «Jeg dør som syndebukk for Tyskland».}}</ref>

[[Erich Koch]] ble dømt til døden av en polsk domstol, dommen ble etter hvert omgjort til livsvarig og han døde i 1986 som den siste [[gauleiter]] fra nazitiden.