Redigerer Oslo (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Kjelesmia Thune.JPG|miniatyr|venstre|De gamle lokalene til [[Thunes mekaniske verksted]] på [[Skøyen]] er et eksempel på gammel industri som har blitt til kontor- og butikklokaler.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs [[Akerselva]]. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var [[Aker#Aker herred|Aker kommune]]. [[Skøyen]], [[Bryn]], [[Sollerud]] og [[Grorud]] hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene [[Nylands mekaniske verksted|Nylands]]- og [[Akers mekaniske verksted|Akers Mek.]]<ref name="Thingsrud" />

Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2&nbsp;% av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8&nbsp;% i håndverksindustrien, og 8,5&nbsp;% arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5&nbsp;% av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1&nbsp;% , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2&nbsp;%. Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i [[Groruddalen]] fra Bryn til [[Rommen]].<ref name="Thingsrud" /> Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. [[Freia]] sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.

Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til [[Lørenskog]] og [[Skedsmo]], mens den såkalte «Vestkorridoren» langs [[Europavei 18|E18]] ut i [[Bærum]] og [[Asker]] har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet [[Norsk Hydro]], som plasserte sin oljedivisjon i [[Sandvika]] og hovedkvarteret på [[Vækerø]], [[Stiftelsen Det Norske Veritas|Det Norske Veritas]] som flyttet til [[Høvik]], [[Kværner (selskap)|Kværner Engineering]], [[Norconsult]], [[Norwegian Contractors]], [[Schlumberger]] og en rekke andre bedrifter i [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]]-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På [[Lysaker]] ligger hovedkvarterene til [[Statkraft]], [[Microsoft]] og [[Pfizer]], og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi [[Oracle (selskap)|Oracle]], [[Computas]], [[SAP (selskap)|SAP]], [[Cisco Systems|Cisco]], [[Petroleum Geo-Services|PGS]] og [[Nokia (selskap)|Nokia]]. Svært mange Oslo-borgere jobber også på [[Fornebu]], der er det i alt mer enn {{formatnum:10000}} ansatte i [[Norske Skog]], [[Aker]], [[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]], [[Telenor]] og i småbedriftene på [[IT Fornebu]].

Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som [[Eastman Kodak|Kodak]] og [[IBM]] slo seg ned på Mastemyr i [[Oppegård|Oppegård kommune]] mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom [[Kolbotn]] og [[Ski (tettsted)|Ski]].<ref name="Benum" /> Nedleggelsen av [[Oslo lufthavn, Fornebu]] har også resultert i utflytting av næringsliv. [[Telenor]] har samlet seg på [[Fornebu]]. [[Posten Norge]]s sorteringssentral som tidligere lå ved [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] flyttet til nybygg på [[Lørenskog]].

Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap,<ref name="Thingsrud" /> mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket [[Aker Brygge]]. Gamle [[Frydenlund Bryggerier]] har blitt til [[Høgskolen i Oslo]], mens kornsiloen til [[Nedre Foss#G.C3.A5rdens og m.C3.B8lledriftens historie|Nedre Foss mølle]] på [[Grünerløkka]] har blitt til studenthjem. Kornsiloen på [[Sinsen]] og fabrikkbygningene til [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og [[Handelshøyskolen BI]], holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Hallvards gate]] ble omgjort til eldrehjem.<ref name="Grønvold" />
[[Fil:Borshagen1.JPG|miniatyr|[[Oslo Børs]] med [[Børshagen]] i front.{{Byline|Helge Høifødt}}]]

Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen {{formatnum:50000}} statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. {{formatnum:55000}} ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som [[markedsføring]], [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og [[Rettsvitenskap|juridiske-]] og [[finansielle tjenester]].<ref name="JEM" />

Byen er også hjem for [[Oslo Børs]], som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som [[New York-børsen]] og [[FTSE Group]] i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.