Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Gullfaks ===
{{utdypende|Gullfaksfeltet}}
Forventningene til funn i blokk 34/10 var så store at blokken ble kalt «gullblokken».  Det ble antydet muligheter for funn i størrelse med Statfjordfeltet.
Regjeringen Nordli hadde først indikert at Statoil burde få være eneansvarlig for denne blokken, men det var sterk uenighet om dette, også internt i 
Arbeiderpartiet.<ref name=SA771103>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Sterk strid i Ap om «gullblokken» |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=3. november 1977 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Den politiske kampen om gullblokken endte med et kompromiss i Stortinget 16. mars 1978, der Hydro ble tildelt en eierandel på 9 % og Saga 
6 %.<ref name=SA780317>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Gullblokk-kompromiss vedtatt i Stortinget |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=17. mars 1978 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Blokken ble tildelt utenom de regulære konsesjonsrundene.<ref name=REG1/>

Boring sommeren 1978 viste funn i Brent-formasjonen, og Gullfaksfeltet var funnet.<ref name=NPDFAKTA/>  Etter tredje brønn ett år senere skrev Stavanger Aftenblad at feltet var vesentlig mindre enn forventet, og
blokken burde nå døpes om til «bronseblokken».<ref name=SA790514>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Gullblokken ga oljefunn |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=14. mai 1979 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Gullfaks ble det første norske feltet som ble bygd ut med kun norske eiere.  Det var også det første feltet der Statoil var operatør. Fra feltet ble funnet til produksjonen startet i desember 1986, gikk det
nesten 8 år.  Reservoaregeneskapene viste seg å være svært gode, men en kompleks reservoargeometri med mange forkastninger gjorde utvinningen utfordrende.