Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Forvaltningen av den norsk-arktiske torsken ===
{{flere bilder |retning=vertikal |justering=høyre |bilde1=Lofoten_Winter_fishery.jpg |bredde=225 |bildetekst1=Resultatet av lofotfisket følger generelt den norsk-arktiske torskens bestandsutvikling. <small>Statistisk sentralbyrå</small>
|bilde2=Former_minister_of_Fisheries_Eivind_Bolle.jpg |bildetekst2=Fiskeriminister [[Eivind Bolle]]s raske respons da det kom melding om storstilt torskefiske av små årsklasser utenfor [[Nordkappbanken]] var sannsynligvis avgjørende for å unngå sammenbrudd av bestanden.}}

Generelt gjelder det for utviklingen av en fiskebestand at rekruttering, beskatningstrykk og beskatningsform har betydning for dens variasjoner. Flere andre faktorer kan også spille inn, men for at bestanden skal fornyes og vokse er disse vesentlige. Rekruttering har sammenheng med antall fisk som vokser opp til den kan beskattes eller til den blir kjønnsmoden. Beskatningstrykk sier noe om hvor mye som fiskes opp, og beskatningsform har sammenheng med fiskeredskapene som brukes. Bestanden av den norsk-arktiske torsken i 1980-årene var lav,<ref name=Ang>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | forfatter = Jostein, Angel | redaktør = Kristiansen, Svein | tittel = Torsk på norsk | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Grafisk produksjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748179 | side = 13 – 15 }}</ref> og i 1990  brøt bestanden helt sammen.<ref name=John>{{snl|torskefiske}}</ref> En mener at dette skyldes både svak rekruttering, for høyt beskatningstrykk og ugunstig beskatningform ved at for mye småfisk ble tatt opp.<ref name=Ang/>

Den norsk-arktiske torsken var sannsynligvis fullt utnyttet allerede i 1950, men fisket fortsatte med stor intensitet frem til 1960. Spesielt på grunn av stort beskatningstrykk fra utenlandske trålere i Barentshavet var presset stort. Men fra 1964 ble dette redusert sterkt, da trålerne etter denne tid konsentrerte seg om det vestlige Atlanterhavet. Kvantumet av bestanden ble redusert, men tok seg opp på grunn av gode gytebestander i 1963 og 1964. Dermed ble oppfisket kvantum økt betraktelig vinteren 1967/1968. Så i 1969 ble 1,2 million tonn torsk fisket opp totalt, noe som er det høyeste noen gang.<ref name=Ang/>

På slutten av 1970-årene ble en klar over at det statistiske materialet som ble benyttet for å beregne bestandsutviklingen var feil. De store mengder småfisk og yngel som trålfisket hadde drevet fangst på var ikke tatt med i datagrunnlaget. Da nye beregninger ble gjort viste det seg blant annet at den gode årsklassen fra 1970, som en hadde store forhåpninger for, ble beskattet for hardt av trålerne. Det ble innført flere reguleringer gjennom 1970-årene, blant annen kvotereguleringer i 1975. Det ble videre innført kvoteavtaler i samarbeid med Sovjetunionen,<ref name=Ang/> via [[Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon]] for å bevare bestanden.<ref>{{snl|Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon}}</ref>

Gytebestanden for norsk-arktiske torsken var på et lavmål vinteren 1979. Dermed ble 1975-årsklassen viktig for rekrutteringen av fiskestammen og denne måtte beskattes spesielt forsiktig. En skipper på en tråler i Nord-Norge ringte anonymt til en ansatt i [[Fiskeridirektoratet]] for å melde fra om omfattende fiske på torsk rett over minstemål utenfor [[Nordkappbanken]]. Etter diskusjoner i [[Fiskeridepartementet]] og [[Havforskningsinstituttet]] tok etter kort tid fiskeriminister [[Eivind Bolle]] beslutningen om hastevedtak om fiskestopp. Dette skapte internasjonale utfordringer fordi det var svært mange trålere fra mange land involvert, der alle hadde lovlige kvoter. Beslutningen hadde dessuten vært tatt på tvers av alle rutiner for internasjonale diskusjoner og avtaler. Dersom fisket hadde fått gå sin gang, ville 80–90&nbsp;% av oppfisket kvantum vært av 1975-årsgangen. Havforsker Odd Nakken mener at denne fiskestoppen var svært viktig: «Denne første fiskestoppen er sterkt medverkande til at den nord-aust-arktiske torskestamma er berga. Utan fiskestoppen i 1979 og tiltaka som følgde i åra etter hadde det gått like ille med den nord-aust-arktiske torsken som med torskestamma ved Labrador og Newfoundland. Der er det ingen torskefiske i dag».<ref>{{Kilde www | forfatter= Lunde, Kjell Harald  | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=52555 | tittel= «Påskeopprøret» som berga lofot-skreien | besøksdato= 14. januar 2018 | utgiver= Fiskeribladet | arkiv_url= | dato = 23. april 2017 }}</ref>

Etter at torskebestanden brøt sammen i 1990, ble totalkvoten satt til 160&nbsp;000 tonn. Dette var en drastisk reduksjon i forhold til for eksempel den årlige totalkvoten for 1977 og 1978 på 850&nbsp;000 tonn. Etter innføringen av reguleringer av fisket i 1990 bygde bestanden seg opp, slik at en totalkvote på 850&nbsp;000 tonn ble gitt for 1997. På bakgrunn av enda en ny reduksjon av bestanden ble kvotene for 2001 til 2003 gradvis redusert til 395&nbsp;000 tonn. Fra 2004 til 2006 ble totalkvotene økt til i underkant av 500 000 tonn.<ref name=John/>

<gallery mode="packed" caption="Aktiviteter under lofotfisket rundt 1950-årene">
Fishermen put bait on the hooks to the longline.jpg|<small>Egning av linekroker.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-02970.jpg|<small>Utror.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-00818.jpg|<small>Skreien tas opp etter at snurpenoten er dradd inn mot fartøysiden. Snurpenot var bare tillatt noe få år etter 1949. </small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-02731.jpg|<small>Fisken sløyes.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-03384.jpg|<small>Behandling av [[klippfisk]].</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-01174.jpg|<small>Fiskefiletfabrikk.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-03423.jpg|<small>Smågutter skjærer torsketunger.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-03099.jpg|<small>Hermetisering av torskerogn.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-01740.jpg|<small>Ung fisker henter garn etter tørking.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-01887.jpg|<small>Tørrfisk på hjell i Stamsund.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-00766.jpg|<small>Kontoret til lofotoppsynet.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
På telegrafstasjon - no-nb digifoto 20151126 00080 NB MIT FNR 09882.jpg|<small>På en av telegrafstasjonene i Lofoten under lofotfisket i 1951.</small>
Svolvær (På kaia) - no-nb digifoto 20151126 00062 NB MIT FNR 09881 (cropped).jpg|<small>Skipsutstyrforretning i Svolvær</small>
Kanstadsamlingen - NMF010005-01551.jpg|<small>Gammel rorbu.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
Kanstadsamlingen - NMF010005-03383.jpg|<small>Kveldsaktiviteter i rorbu.</small> {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}
</gallery>