Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

=== Mulighetene for å oppnå målet på {{nowrap|1,5 °C}} temperaturøkning ===
[[Fil:København cykelby 20130420 1026F (8668173850).jpg|mini|Sykling og andre transport-<br> former som krever lite energibruk er et av mange tiltak som anbefales av [[FNs klimapanel]] for å redusere global oppvarming til {{nowrap|1,5 °C}}.<ref name=N/> Her fra  [[Nørrebrogade (København)|Nørrebrogade]] i [[København]], en by med svært omfattende tilrettelegging for sykling. {{byline|Johan Wessman/News Øresund}}]]

I oktober 2018 ferdigstilte FNs Klimapanel en spesialrapport om konsekvenser av gjennomsnittlig global oppvarming på {{nowrap|1,5 °C}} (''SR15'') over førindustriell temperatur. Studien ble utarbeidet på bakgrunn av Parisavtalen fra 2015, der verdens ledere kom til enighet om å forsøke å begrense den globale oppvarmingen til godt under {{nowrap|2 °C}}. Dette er det første studiet som fokuserer på forskjellen mellom en oppvarming på 1,5 og {{nowrap|2 °C}}. Tidligere hadde studiene først og fremst sett på konsekvenser av mye høyere temperaturstigninger.<ref name=RK>{{Kilde www | forfatter= Ravilious, Kate | url= | tittel= The IPCC Special Report on Global Warming of 1.5 °C: the why, the what and the how | besøksdato= 29. november 2018 | utgiver= Physics World  | arkiv_url= | dato = 8. oktober 2018 }}</ref>

Konsekvensene av en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} er større enn dagens økning på {{nowrap|1 °C}} over førindustrielle verdier, og {{nowrap|1,5 °C}} vil føre til mindre risiko enn en økning på {{nowrap|2 °C}}. Risikoene avhenger av maksimalverdien av oppvarmingen, hurtigheten, geografisk område, utviklingsnivå og sårbarhet for samfunn og valgene som gjøres vedrørende tilpasning og begrensning. Forskjellene på 1,5 og {{nowrap|2 °C}} er relatert til gjennomsnittlige temperatur som vil oppstå over land og i hav (høy konfidens), nedbørintensitet i noen regioner og tørke i andre (middels konfidens). I 2100 vil havnivåøkningen være {{nowrap|0,1 m}} lavere ved en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} enn den vil bli ved {{nowrap|2 °C}} (middels konfidens). Uansett vil havnivået fortsette å stige i lang tid etter 2100 (høy konfidens), men en langsommere økning vil forenkle mulighetene for tilpasning, både for menneskeskapte og økologiske systemer på øyer, i lavtliggende kystområder og i deltaer (høy konfidens). Forskjellen får også betydning for lavere havtemperatur og havforsuring, samt at omfanget av oksygenfattig vann blir mindre. Betydningen for biodiversitet og økosystemer på land, i vassdrag, i havet, for fiskebestander og korallrev er også mindre ved en økning på {{nowrap|1,5 °C}}, enn den vil bli ved {{nowrap|2 °C}} (høy konfidens).<ref name=1.5HSR>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf | tittel= Global Warming of 1.5°C – Headline Statements from the Summary for Policymakers | besøksdato= 29. november 2018 | utgiver= Intergovernmental Panel on Climate Change | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181202202727/https://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf | dato= 23. november 2018 | arkivdato= 2018-12-02 | url-status = død }}</ref>

Klimarelaterte risikoer relatert til helse, levebrød, matsikkerhet, vannforsyning, menneskers sikkerhet og økonomisk vekst er forventet å øke med en temperaturøkning fra dagens {{nowrap|1 °C}} til {{nowrap|1,5 °C}}, men vil ytterligere øke ved {{nowrap|2 °C}}. Omfanget av nødvendige tilpasninger vil bli mindre ved en oppvarming på {{nowrap|1,5 °C}}, enn ved {{nowrap|2 °C}} (høy konfidens). Selv ved en økning på {{nowrap|1,5 °C}} er det begrensede muligheter for tilpasning for noen menneskeskapte systemer og natur, slik at en likevel vil få tap og ødeleggelser (middels konfidens).<ref name=1.5HSR/>

Om det skal oppnås en stabilisering av temperaturen på {{nowrap|1,5 °C}}, uten at temperaturen midlertidig overstiger denne verdien, eller bare overstiger den litt, trenges en reduksjon av CO<sub>2</sub>-utslipp på {{nowrap|45 %}} innen 2030, relativt til utslippene i 2010. I 2050 må CO<sub>2</sub>-utslippene være redusert til null. Også for en temperaturøkning på under {{nowrap|2 °C}} kreves store reduksjoner, men da kreves det total stopp av CO<sub>2</sub>-utslipp innen 2070. For å oppnå dette kreves storstilte endringer innenfor energibruk, arealbruk, byplanlegging og infrastruktur, transportløsninger, utforming av bygninger og industri (høy konfidens). I tillegg til dette kreves det også at CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren reduseres innen 2100.<ref name=1.5HSR/> På individuelt nivå foreslås endringer av livsstil; blant annet ved å spise mindre kjøtt, sykle mer og fly mindre.<ref name=N>{{Kilde www | forfatter= Tollefson, Jeff  | url= https://www.nature.com/articles/d41586-018-06876-2 | tittel= IPCC says limiting global warming to 1.5 °C will require drastic action | besøksdato= 30. november 2018 | utgiver= Nature | arkiv_url= | dato = 8. oktober 2018 }}</ref>

Med dagens trender vil den globale temperaturøkningen bli på {{nowrap|3 °C}} innen 2100, mens en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} vil passeres mellom 2030 og 2052. Mange vitenskapsfolk mener at selv et mål for global oppvarming på {{nowrap|2 °C}} vil være umulig å nå, blant annet fordi en del av den teknologien som trengs i flere av klimapanelets scenarier for utslippsreduksjon bare finnes som forsøksinstallasjoner. Uansett har klimapanelet sett på hva som må gjøres av stater, industri og enkeltpersoner for å nå et mål på {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming.<ref name=N/>