Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

=== Kommunikasjonsproblemet ===
Det største hindret for å få stilt en hurtig diagnose er fastlegenes manglende kompetanse om og erfaring med komplekse hodepiner. Pasientens manglende evne til å beskrive sine plager presist ([[anamnese]]) bidrar ytterligere til at det ofte tar tid før legen mistenker at hodepinen kan ha sammenheng med komplekse primære hodelidelser. Først må imidlertid pasienten utredes for om hodepinene er av primær eller sekundær art.

Når det ikke oppdages sekundære årsaker til hodepinen, opplever mange pasienter at allmennleger ofte mistenker [[tensjonshodepine]] og/eller migrene. Mange leger velger også å behandle for sine mistanker, selv om de ikke kan stille en endelig diagnose. I slike tilfeller bør imidlertid legene enten rådføre seg med eller henvise videre til [[spesialisthelsetjenesten]]. Feil i denne prosedyren fører ofte til at riktig diagnose blir utsatt i måneder og år. I tillegg fører langvarig feilbehandling ofte til [[kronifisering]]. For klasehodepine er tidsaspektet en betydelig del av årsaken til at denne svært smertefulle lidelsen har fått tilnavnet ''selvmordshodepine'', siden mange har gitt opp håpet om å få hjelp og gått til det drastiske skrittet å ta sitt eget liv.

Å diagnostisere TACs krever som regel spesialkompetanse, som oftest en nevrolog og helst en med spesialisering i hodepine. Pasienter blir, naturlig nok, som regel først utredet med tanke på [[sekundærhodepiner]], noe som i seg selv kan være tidkrevende. Komorbiditet bidrar ofte til å vanskeliggjøre diagnostiseringen. Ofte må pasienten igjennom både [[magnetresonanstomografi|MRI]], [[computertomografi|CT]] og [[ultralyd]], før legen kan utelate underliggende sykdommer. Slike MRI-undersøkelser bør alltid omfatte fokuserte bilder av [[bakre skallegrop]] og [[hypofyse]]n.<ref name="Robbins ''et al.'' (2016)"/><ref name="AMF (2016)"/>

Kommunikasjonsproblemet og manglende legekompetanse gjør seg også i høyeste grad gjeldende ved både [[legevakt]] og [[akuttmottak]], som ofte mangler gode rutiner for pasienter med et akutt tilfelle av klasehodepineanfall. Dette gjelder også om pasienten har en diagnose. I senere år har det blitt litt større fokus på problemet, men både fastleger, legevakt og akuttmottak trenger å tilegnes mer konkret kunnskap om klasehodepine og å lage adekvate rutiner for akutttilfeller.<ref name="Fletcher (2015)"/>