Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Ulykker === 
[[Fil:Fukushima I by Digital Globe crop.jpg|mini|[[Fukushima-ulykken]] i 2011 var verdens verste [[kjernekraftulykke]] siden 1986, der 50 000 husstander måtte evakueres etter at radioaktivt materiale hadde lekket ut til luft, jord og sjø.<ref>{{cite news |author1=Tomoko Yamazaki  |author2=Shunichi Ozasa  |lastauthoramp=yes |date=2011-06-27 |title=Fukushima Retiree Leads Anti-Nuclear Shareholders at Tepco Annual Meeting |url=https://www.bloomberg.com/news/2011-06-26/fukushima-retiree-to-lead-anti-nuclear-motion.html |work=Bloomberg }}</ref>]] 

Noen svært alvorlige kjernekraft- og strålingsulykker har forekommet siden kjernekraft ble tatt i bruk i 1950-årene. En oversikt utført av den danske professoren Benjamin K. Sovacool i 2010 viser at på verdensbasis har det vært 99 ulykker ved atomkraftverk.<ref name=critev/> 57 ulykker har skjedd etter Tsjernobyl-ulykken, og 56 av de totalt 99 ulykkene har skjedd i USA.<ref name=critev>{{cite journal |author=Benjamin K. Sovacool |date=August 2010 |title=A Critical Evaluation of Nuclear Power and Renewable Electricity in Asia |url=http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a923050767~db=all~jumptype=rss |journal=Journal of Contemporary Asia |volume=40 |issue=3 |pages=393–400 |doi=10.1080/00472331003798350 }}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name=bksaccident>{{Kilde www | forfatter=Sovacool, Benjamin K. | url=http://docslide.us/documents/the-accidental-century-prominent-energy-accidents-in-the-last-100-years.html | tittel=The Accidental Century - Prominent Energy Accidents in the Last 100 Years | besøksdato=13. mai 2017 | utgiver= | arkiv_url= | arkivdato= | url-status=yes }}</ref>

Den største ulykken ved et atomkraftverk var Tsjernobyl-ulykken i 1986 med cirka 60 dødsfall som så langt tilskrives ulykken direkte. I tillegg er det estimert at de totale dødstallene kan være fra 4000 til 25&nbsp;000 på grunn av dødelige kreftformer etter ulykken. Fukushima-ulykken i 2011 har ikke forårsaket noen strålingsrelaterte dødsfall, men det er anslått at de mulige totale dødstall kan være fra 0 til 1000. Etter oppfølgende studier av Three Mile Island-ulykken i 1979 er det ikke påvist noen dødsfall, kreft eller skader på annen måte.<ref name=timenuke/> Kjente ulykker på atomdrevne ubåter er reaktorulykkene på de sovjetiske ubåtene «K-19» i 1961,<ref name="johnston2007"/> «K-27» i 1968,<ref name = "johnston2007"/> og «K-431» i 1985.<ref name="timenuke"/>

I dag (2017) frykter en mest for alder og tilstand for russiske atomreaktorer. [[Bellona]] oppgir at gjennomsnittsalderen er 32 år for de 35 atomreaktorene som er i drift i Russland. Spesielt er en bekymret over at reaktorer med opprinnelig levetid satt til 30 år, blir besluttet å skulle drives dobbelt så lenge. En risiko her er ifølge Bellona at stålet i reaktortankene blir sprøtt under lang tids stråling. Dermed øker sannsynligheten for sprekkdannelser og lekkasjer.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.tu.no/artikler/russland-dobler-levetiden-pa-slitte-atomkraftverk/394944 | tittel= Russlands kjernekraftreaktorer – Russland dobler levetiden på slitte atomkraftverk | besøksdato= 2. juni 2017 | utgiver= [[Teknisk ukeblad]] | arkiv_url= |arkivdato = 31. mai 2017}}</ref> Russiske atommyndigheter gjør imidlertid sikkerhetsanalyser og oppgraderinger som skal gjøre dette forsvarlig. Landet har stor ekspertise innenfor kjernekraftteknologi som er en viktig eksportindustri.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-o-s/russia-nuclear-power.aspx | tittel= Nuclear Power in Russia | besøksdato= 2. juni 2017 | utgiver=World Nuclear Association | arkiv_url= | arkivdato = mai 2017}}</ref>

Sett i forhold til tapte liv per enhet produsert energi, har kjernekraft forårsaket færre dødsfall enn alle andre store energikilder. Energi produsert av kull, olje, naturgass og [[vannkraft]] har forårsaket flere dødsfall per enhet produsert energi, når alt fra luftforurensning til ulykker regnes med. Dette gjelder når sammenligningen tar med strålingsrelaterte dødsfall, og holdes opp mot umiddelbare dødsfall fra andre energikilder.<ref>{{Kilde www | forfatter= Conca, James | url=http://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid/ | tittel= How Deadly Is Your Kilowatt? We Rank The Killer Energy Sources| besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= [[Forbes]]| arkiv_url= |arkivdato = 10. juni 2012}}</ref><ref name="without the hot air">{{cite web |url= http://www.inference.phy.cam.ac.uk/withouthotair/c24/page_168.shtml |title=Dr. MacKay ''Sustainable Energy without the hot air'' |work= Data fra studier av Paul Scherrer Institute, inkludert data fra andre enn EU |page= 168 |accessdate=13. mai 2017}}</ref> Videre inkluderes latente, eller antatte, indirekte kreftdødsfall fra kjernefysiske ulykker i forhold til de umiddelbare dødsfall fra de ovennevnte energikilder,<ref name="theage2006">{{cite news
 | url= http://www.theage.com.au/news/national/nuclear-power-cheaper-safer-than-coal-and-gas/2006/06/04/1149359609052.html | title= Nuclear power 'cheaper, safer' than coal and gas |author= Brendan Nicholson |date= 2006-06-05 |work= |publisher= [[The Age]] |pages= |doi= |archiveurl= |archivedate= | accessdate= 2008-01-18 | location=Melbourne}}</ref><ref name="tandfonline1">{{cite journal | last1 = Burgherr | first1 = P. | last2 = Hirschberg | first2 = S. | date = 2008 | title = A Comparative Analysis of Accident Risks in Fossil, Hydro, and Nuclear Energy Chains | url = http://gabe.web.psi.ch/pdfs/_2012_LEA_Audit/TA01.pdf | journal = Human and Ecological Risk Assessment: an International Journal | volume = 14 | issue = 5 | pages = 947 | doi = 10.1080/10807030802387556 }} Side 962 til 965. Sammenligning av kjernekraftens ''latente'' dødsfall på grunn av kreft, som for eksempel kreft med andre energikilder ''umiddelbare'' dødsfall per energienhet (GWeyr). Denne studien inkluderer ikke kreft relatert til fossilt brensel og andre indirekte dødsfall som oppstår ved bruk av fossilt brenselforbruk i sin "alvorlige ulykke", en ulykke klassifisert med mer enn fem dødsfall.</ref><ref>{{cite web |author= Conca, James |url=https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid/#574c3c8e709b |title=How Deadly Is Your Kilowatt? We Rank The Killer Energy Sources |work= Data from studies by the Paul Scherrer Institute including non EU data | date= 10. juni 2012| page= |accessdate=13. mai 2017}} .</ref><ref name="Gohlke">{{cite journal  | author= Gohlke JM et al. Environmental Health Perspectives
  | title= Health, Economy, and Environment: Sustainable Energy Choices for a Nation |pmc=2430245 | year= 2008 | volume= 116 | issue= 6 | pages= A236–A237 | doi=10.1289/ehp.11602
  | journal= Environmental Health Perspectives | pmid= 18560493}}</ref> og samlede direkte og indirekte dødsfall fra kjernekraft og fossile brensler, samt dødsfall ved gruveulykker i henholdsvis uran- og kullgruver, samt ved sammenligning av luftforurensning.<ref name="MarkandyaWilkinson2007">{{cite journal | doi = 10.1016/S0140-6736(07)61253-7 
| last1 = Markandya | first1 = A. | last2 = Wilkinson | first2 = P. | title = Electricity generation and health | journal = Lancet | volume = 370 | issue = 9591 | pages = 979–990 | year = 2007 
| pmid = 17876910}} - ''Kjernekraft har lavere helserisiko enn kull, olje og gass. ... helseproblemer er betydelig mindre for energiproduksjon fra naturgass, og enda lavere for kjernekraft.'' Denne studien omfatter latent eller indirekte dødsfall, for eksempel de som skyldes innånding av partikler fra forbrenning av fossile energikiler, kardiopulmonale lidelser fra smog, svart lunge, etc.)</ref> På grunnlag av disse sammenligningene er det beregnet at bruk av kjernefysisk energi har forhindret rundt 1,8 millioner dødsfall mellom 1971 og 2009.<ref name="autogenerated1">{{cite web|url=http://cen.acs.org/articles/91/web/2013/04/Nuclear-Power-Prevents-Deaths-Causes.html |title=Nuclear Power Prevents More Deaths Than It Causes &#124; Chemical & Engineering News |publisher=Cen.acs.org |accessdate=2014-01-24}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Kharecha | first1 = P. A. | last2 = Hansen | first2 = J. E. | doi = 10.1021/es3051197 | title = Prevented Mortality and Greenhouse Gas Emissions from Historical and Projected Nuclear Power | journal = Environmental Science & Technology | volume = 47 | issue = 9 | pages = 4889 | year = 2013 | pmid =  | pmc = |bibcode = 2013EnST...47.4889K }}</ref>

Ifølge Sovacool er kjernekraftulykker rangert først på grunn av deres totale økonomiske kostnader, da disse sto for 41 % av alle skader på eiendom.<ref>{{Cite journal | last1 = Sovacool | first1 = B. K. | title = The costs of failure: A preliminary assessment of major energy accidents, 1907–2007 | url = https://archive.org/details/sim_energy-policy_2008-05_36_5/page/1802 | doi = 10.1016/j.enpol.2008.01.040 | journal = Energy Policy | volume = 36 | issue = 5 | pages = 1802–1820 | year = 2008 | pmid =  | pmc = }}</ref> I analyser presentert i det internasjonale tidsskriftet ''Human and Ecological Risk Assessment'', ble det funnet at ulykker relatert til kull, olje, [[flytende petroleumsgass]] og vannkraft (hovedsakelig på grunn av brudd på [[Banqiaodemningen]]) har resultert i større økonomiske konsekvenser enn atomkraftulykker.<ref name=tandfonline1/>

Etter Fukushima-ulykken stengte landets myndigheter 54 atomkraftverk, men det har blitt anslått at hvis Japan aldri hadde tatt i bruk kjernekraft, ville ulykker og forurensning fra olje- eller gasskraftverk ha forårsaket flere tapte leveår.<ref>{{cite journal |author= Dennis Normile |date= 18. juli 2012 |title= Is Nuclear Power Good for You? |url=http://www.sciencemag.org/news/2012/07/nuclear-power-good-you |journal=Science |page= 395 |volume= 337 |issue = 6093 |doi = 10.1126/science.337.6093.395-b |ref = harv}}</ref> Per 2013 var status at området rundt Fukushima kraftverket var høyradioaktivt, med rundt 160&nbsp;000 mennesker som var evakuerte og fortsatt bodde i midlertidige boliger. Noen områder i nærheten vil være udyrkbare i flere århundrer. Den vanskelige oppryddingen etter Fukushima-ulykken vil ta minst 40 år, og koste titalls milliarder US dollar.<ref name="Richard Schiffman">{{cite news |author=Richard Schiffman |date=2013-03-12 |title=Two years on, America hasn't learned lessons of Fukushima nuclear disaster |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2013/mar/12/fukushima-nuclear-accident-lessons-for-us |work=The Guardian |location=London}}</ref><ref name="Martin Fackler">{{cite news |author=Martin Fackler |date=2011-06-01 |title=Report Finds Japan Underestimated Tsunami Danger |url=https://www.nytimes.com/2011/06/02/world/asia/02japan.html?_r=1&ref=world |newspaper=The New York Times }}</ref>

Tvangsevakuering etter en kjernefysisk ulykke kan føre til sosial isolasjon, angst, depresjon, psykosomatiske lidelser, hensynsløs adferd, samt selvmord. Dette er i henhold til erfaringene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. En omfattende studie fra 2005 konkluderte med at «de mentale helseeffektene etter Tsjernobyl-ulykken er det største folkehelseproblemet som ulykken har utløst til dags dato».<ref name=riv12>{{cite news |author=Andrew C. Revkin |date=2012-03-10 |title=Nuclear Risk and Fear, from Hiroshima to Fukushima |url=http://dotearth.blogs.nytimes.com/2012/03/10/nuclear-risk-and-fear-from-hiroshima-to-fukushima/ |newspaper=The New York Times}}</ref> 

Fire år etter Fukushima-ulykken har det ikke vært noen dødsulykker på grunn av eksponering for stråling, og ingen merkbar økt forekomst av strålerelaterte helseeffekter forventes blant befolkningen eller deres etterkommere.<ref>{{cite web |url=https://www.iaea.org/newscenter/news/iaea-releases-director-general%E2%80%99s-report-fukushima-daiichi-accident |title=The Fukushima Daiichi Accident: Report from the Director General |author=International Atomic Energy Agency |date=2015-08-31|page=13 }}</ref> ''The Japan Times'' har anslått at 1600 dødsfall var et resultat av evakuering, på grunn av fysisk og psykisk stress på grunn av lange opphold på krisesentrene, mangel på innledende behandling som følge av at sykehusene ble lukket på grunn av [[tsunami]]en, samt selvmord.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.japantimes.co.jp/news/2014/02/20/national/post-quake-illnesses-kill-more-in-fukushima-than-2011-disaster#.VxRuJHBVvSF | tittel=Fukushima stress deaths top 3/11 toll | besøksdato=13. mai 2017 | utgiver= The Japan Times | arkiv_url= |arkivdato = 20. februar 2014}}</ref> Den amerikanske professoren Frank von Hippel kommenterte Fukushima-ulykken slik: «frykten for radioaktiv stråling kan gi langtids psykologiske effekter for en stor del av befolkningen i de forurensede områdene».<ref name="Frank N. von Hippel 27–36">{{cite journal |url=http://bos.sagepub.com/content/67/5/27.full |title=The radiological and psychological consequences of the Fukushima Daiichi accident |author= Frank N. von Hippel |date= september–oktober 2011 |volume= 67 |issue= 5 |work= Bulletin of the Atomic Scientists |pages= 27–36 |doi=10.1177/0096340211421588 |ref=harv }}</ref> En rapport fra 2015 i legetidsskriftet ''[[The Lancet|Lancet]]'' beskrev at de alvorlige konsekvensene av atomulykker ofte ikke var direkte knyttet til stråling, men heller sosiale og psykologiske effekter. Evakuering og langsiktig forflytning av den berørte befolkningen skapte problemer for mange mennesker, særlig eldre og pasienter på sykehus.<ref>Arifumi Hasegawa, Koichi Tanigawa, Akira Ohtsuru, Hirooki Yabe, Masaharu Maeda, Jun Shigemura, et al. [http://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(15)61106-0.pdf Health effects of radiation and other health problems in the aftermath of nuclear accidents, with an emphasis on Fukushima], ''[[The Lancet]]'', 1. august 2015.</ref> Men langsiktig forflytning av befolkningen er ikke en unik hendelse etter atomulykker, også vannkraft og dagbrudd for brunkull vil i mange tilfeller fortrenge tusenvis av mennesker. Eksempler på dette er [[De tre kløfters demning]] og dagbruddet for kull i Garzweiler i Tyskland.