Redigerer Andorra (avsnitt)

=== Byggekunst, museer og verdensarv ===
{{Utdypende artikkel|Romanske kirker i Andorra}}
Andorra har en rik [[arkitektur|arkitektonisk]] arv av kirkebygg i [[romansk stil]], særlig fra det 11. og 12. århundre.<ref name="Planas" /> Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet,<ref>[http://www.andorra.ad/en-US/What_do_you_need/Culture/Pages/churches.aspx «Churches»] {{Wayback|url=http://www.andorra.ad/en-US/What_do_you_need/Culture/Pages/churches.aspx |date=20110915024742 }}, oversikt over kirker fra Andorras turistkontor. Besøkt 26. juni 2011.</ref> blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.<ref name="Planas" /> 

Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten [[Cèsar Martinell i Brunet]]. En annen katalansk arkitekt, [[Josep Puig i Cadafalch]], har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.<ref name="Planas" /> 

Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten [[Ricardo Bofill]] gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.<ref>[http://www.patrimonicultural.ad/banc/article.php?id=141&rec=estil= «Emissora de Sud-Radio»] {{Wayback|url=http://www.patrimonicultural.ad/banc/article.php?id=141&rec=estil%3D |date=20111115120727 }}, Departament de Patrimoni Cultural. Besøkt 26. juni 2011.</ref>

Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv.
<ref>[https://web.archive.org/web/20110716063545/http://www.tourisme-andorre.net/Telechargements/Museus_cat_fr.pdf ''Museus d’Andorra. Musées d’Andorre''], Patrimoni Cultural d’Andorra. Besøkt 2. juli 2011.</ref> I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. [[Parfyme]]museet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og [[motorsykkel]]museet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i [[Sispony]] og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.

[[Fil:Refuge perafita andorra.jpg|thumb|Denne tradisjonelle stenhytten (''refugi'') i Perafita i [[Escaldes-Engordany]] er en del av verdensarvstedet [[Madriu-Perafita-Claror]] {{Byline|Aliento Más Allá}}]]
I 2004 ble dallandskapet [[Madriu-Perafita-Claror]] satt på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. Dette [[kulturlandskap]]et er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1160/ «Madriu-Perafita-Claror Valley»], World Heritage List, UNESCO. Besøkt 26. juni 2011.</ref>