Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

== Rettssak i Jerusalem ==
[[Fil:Eichman Trial1961.jpg|upright|thumb|Eichmann i det skuddsikre glassburet i rettslokalet i Jerusalem 5. april 1961. Forsvarer [[Robert Servatius]] (sittende) og aktor [[Gideon Hausner]] (stående).]]
{{utdypende|Rettssaken mot Adolf Eichmann|Rettsoppgjør etter Holocaust}}
Rettssaken mot Eichmann ble avholdt 2. april til 14. august 1961. Saken fikk bred pressedekning over store deler av verden og var en internasjonal begivenhet.<ref name="SpiegelArgentina">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/the-long-road-to-eichmann-s-arrest-a-nazi-war-criminal-s-life-in-argentina-a-754486.html|tittel=The Long Road to Eichmann's Arrest: A Nazi War Criminal's Life in Argentina|besøksdato=2021-09-22|dato=1. april 2011|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Der Spiegel}}</ref><ref name="Birn" /><ref name="Hagtvet2000" /> Det juridiske grunnlaget var hovedsakelig en egen israelsk straffelov («loven om nazister og nazikollaboratøre») vedtatt i 1950, med blant annet bestemmelser som var nokså lik [[folkemordkonvensjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5710303/nazi-collaborator-trials/|tittel=How Israel’s Justice System Dealt With Alleged Jewish Collaborators in Concentration Camps—And Why That Still Matters Today|besøksdato=2020-08-06|forfattere=|dato=25. oktober 2019|verk=Time|forlag=|sitat=It was only after the establishment of the State of Israel and after a repeated demand from a high-ranking police officer that the Ministry of Justice drafted a bill setting up a system for trying functionaries in criminal court, where they would face their accusers. The Nazis and Nazi Collaborators Punishment Law, passed by the Knesset in 1950, inaugurated what became known as the kapo trials, which would go on for the next 22 years.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqi022|url=https://academic.oup.com/jicj/article/4/1/128/821931|dato=2006-03-01|fornavn=Orna|etternavn=Ben-Naftali|etternavn2=Tuval|fornavn2=Yogev|serie=1|språk=en|bind=4|sider=128–178|issn=1478-1387|besøksdato=2020-08-06}}</ref> Loven ga mulighet for dødsstraff.{{Sfn|Lippman|1982|s=13-14}}

Eichmann var anklaget for [[folkemord]] på det jødiske folket, [[forbrytelser mot menneskeheten]], [[krigsforbrytelser]] og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Eichmann erklærte seg straks «uskyldig, etter tiltalen» for hvert av de 15 konkrete punktene aktoratet la frem. Eichmann hevdet han var uskyldig fordi han personlig ikke var grusom, hadde et vennlig forhold til jøder og fordi han selv ikke deltok i drap ved gassing. Han ble åtte måneder etter åpning av rettssaken kjent skyldig på alle punkter i første rettsinstans og dømt til døden.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Draper" />{{Sfn|Lippman|1982|s=15–17}} 

Sakens sentrale fakta, at Eichmann organiserte transport og deportasjon av jøder, var ikke omstridt.<ref name="Withfield" /> Eichmann benektet ikke omfanget av holocaust og nazistenes ansvar. Han erkjente sitt ansvar for transportene og at han kjente til massedrapene.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lxix}} Eichmann var en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust, særlig transport til utryddelsesleirene.{{Sfn|Mixon|2019}} På denne måten medvirket han til drap på godt over 1 million mennesker til sammen.<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Lippman|1982|s=4}} Under rettssaken brukte Eichmann et organisasjonskart for å bevise at han bare utførte ordre, og derfor var uskyldig. Blant historikere er det bred enighet om at Eichmann ikke bare var en lydig iverksetter av ordrer ovenfra, han var ivrig, foretaksom og konkurranseinnstilt, blant annet ved gjennomføring av deportasjoner fra Ungarn, Bulgaria og Italia.{{Sfn|Mixon|2019|s=5}} <ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/eichmann_01.shtml|tittel=BBC - History - World Wars: Adolf Eichmann: The Mind of a War Criminal|besøksdato=2021-04-01|forfattere=Cesarani, David|dato=17. februar 2011|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref><ref name="Hagtvet2000" /> Senere forskning har vist at Eichmann var en ivrig antisemitt som godt visste at han begikk forbrytelser.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lxvi}}<ref name="Lozowick" />{{Sfn|Lippman|1982|s=15}}

Høyesterett bekreftet 29. mai 1962 dommen fra første instans<ref name="Draper" />{{Sfn|Lippman|1982|s=21–30}}<ref name="Schabas" /> og Eichmann ble [[hengning|hengt]] i [[Ajalon-fengselet|Ramla-fengselet]] noen minutter over midnatt 1. juni 1962. Dette er den eneste henrettelse under sivil straffelov utført i Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/absolute-gerechtigkeit-a-fe5d2817-0002-0001-0000-000013517583|tittel=Absolute Gerechtigkeit|besøksdato=2021-05-26|dato=9. mars 1986|fornavn=DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/eichmann-trial|tittel=Eichmann Trial|besøksdato=2020-08-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=On June 1, 1962, Eichmann was executed by hanging. His body was cremated and the ashes were spread at sea, beyond Israel's territorial waters. The execution of Adolf Eichmann remains the only time that Israel has enacted a death sentence.}}</ref> Eichmann var den første som ble dømt for folkemord basert på [[Folkemordkonvensjonen]] og den israelske domstolen var den første som skjelnet mellom folkemord og [[forbrytelser mot menneskeheten]].<ref name="Schabas">{{Kilde artikkel|tittel=The Contribution of the Eichmann Trial to International Law|publikasjon=Leiden Journal of International Law|doi=10.1017/S0922156513000290|url=https://www.cambridge.org/core/journals/leiden-journal-of-international-law/article/abs/contribution-of-the-eichmann-trial-to-international-law/2802B8A99BCF0E2D70C8333550BD0CD0|dato=2013|fornavn=William|etternavn=Schabas|serie=3|språk=en|bind=26|sider=667–699|issn=0922-1565|besøksdato=2021-06-02|sitat=Eichmann is the first reported judgment based upon the provisions of the 1948 Convention for the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide.}}</ref> De fleste internasjonale observatører mente at Eichmann fikk en rettferdig rettssak.{{Sfn|Lippman|1982|s=28}} I ettertid har det juridiske grunnlaget for rettssak og dom vært bredt diskutert blant jurister.<ref name="Hagtvet2000" />{{Sfn|Lippman|1982}}<ref name="Schabas" />

Den tyskfødte amerikanske statsviteren [[Hannah Arendt]] rapporterte fra rettssaken for ''[[The New Yorker]]'', og disse reportasjene ble i 1963 utgitt i boken ''[[Eichmann i Jerusalem]]''.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lx}} Arendt formulerte på grunnlag av sine observasjoner den berømte tesen om «ondskapens banalitet» (engelsk: ''banality of evil''). For Arendt var han skremmende normal og hun ble slått av hvor grunn, likegyldig og lite reflektert han var. For Arendt var Eichmanns ondskap banal fordi den var tankeløs.<ref name="Withfield" /> Hun karakteriserte med dette ikke handlingene som banale, men deres motiver.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hannah Arendt|url=http://snl.no/Hannah_Arendt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-14|besøksdato=2021-05-26|språk=nb|fornavn=Vilde Lid|etternavn=Aavitsland}}</ref> Arendt mente han var skyldig: Hun støttet dødsstraffen og unnskyldte ikke Eichmanns medvirkning til folkemord.<ref name="Withfield" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups|publikasjon=The Psychoanalytic Review|doi=10.1521/prev.2015.102.2.265 |url=https://guilfordjournals.com/doi/10.1521/prev.2015.102.2.265 |dato=2015-04-01 |fornavn=Bennett |etternavn=Roth |serie=2 |bind=102 |sider=265–289|issn=0033-2836|besøksdato=2021-04-01}}</ref>{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lvii, lxviii-lxix}}