Redigerer Zevs (avsnitt)

=== Lokale Zevs-kulter ===
I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.

På [[Kreta]] ble Zevs dyrket i et antall grotter ved [[Knossos]], [[Idafjellet]] og [[Palaikastro]]. Fortellingene om [[Minos]] og [[Epimenides]] antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ''ho megas kouros'' (''den store ungdom''). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske [[paideia]] (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclo''paedia'').

Den hellenistiske skribenten [[Euhemeros]] skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.

[[Fil:Forngrekiska mynt från Elis med bilder efter Fidias staty av Zeus i Olympias Zeustempel.jpg|300px|thumb|left|Før-gresk [[mynt]] fra [[Elis]] med bilder etter [[Feidias]] [[statue]] av Zevs i [[Olympia (Hellas)|Olympias]] Zevstempel]]
I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet [[Lykaion]] («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på [[Arkadia|Arcadia]], og samtidig er han forbundet med [[Afrikansk villhund|Lycaon]] («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, [[kannibalisme|kannibalistiske]] ritualer. Ifølge [[Platon]]s ''[[Republikken (Platon)|Republikken]]'' kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til ''Zevs Lykaios'' hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.

Selv om [[etymologi]]en vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. [[Athen]]erne og grekere på [[Sicilia]] æret ''Zevs Meilikhios'' («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde ''Zevs Khthonios'' («jordlig»), ''Katakhthonios'' («under jorda»), og ''Plousios'' («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som [[slanger]] eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som [[Persefone]] og [[Demeter]], og som heroene i deres [[katakombe]]r. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.

I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «[[daimon]]» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved [[Lebadaea]] i [[Boiotia|Boeotia]] kunne tilhøre heroen [[Trofonios]] eller til Zevs.