Redigerer Yuan Chonghuan (avsnitt)

==Arrest og henrettelse==

Chongzhen-keiseren beordret Yuán arrestert etter et intervju med Yuán 13. januar 1630. Uten å ha mye bevis ble han anklaget for å ha samarbeidet med fienden, og ble dømt til "[[Lingchi|døden ved tusen kutt]]" i Ganshiqiao i Beijing. Enkelte historikere har hevdet at Chongzhen viste at Yuán var uskyldig, men at han fikk ham henrettet siden han fryktet at Yuán ville bli for populær sammenlignet med seg selv. Dette var også tilfellet med den kinesiske patrioten [[Yue Fei]], som motsto [[jursjenerne]]s, mandsjuenes forfedre, invasjon av Nord-Kina på 1100-tallet. Da Yuán ble spurt om han hadde noen siste ord, framførte han dette diktet: ''"Et livsverk ender alltid forgjeves; Halve min karriere synes å være drømmer. Jeg bekymrer meg ikke for å mangle tapre krigere etter min død; For min lojale ånd vil fortsette å vokte [[Liaodong]]"'' ("一生事業總成空，半世功名在夢中。死後不愁無將勇，忠魂依舊保遼東"). Yuán overlevde torturen, og døde etter å ha skreket en halv dag. Hans familie ble tvunget til å flytte. 

Det ble sørget for Yuán i store deler av landet utenfor Beijing og også i Korea, hvor mange etter hans død innså at Míng og dets allierte i sannhet var sårbare. 

[[Fil:Yuan chonghuan-2.jpg|thumb|right|Yuán Chónghuàns restaurerte grav i [[Dongcheng]] i [[Beijing]].]] 

Det ble sagt at på grunn av hans "forræderi" hatet mange Beijing-borgere ham så mye at de skyntet seg for å kjøpe kroppsdelene hans slik at de kunne spise dem. Yuáns hode, som var den eneste gjenkjennelige delen etter torturen, ble ført ut av den indre by av en byvakt med etternavn She, og så gravlagt nær Guanqumen. Vaktens familie voktet så graven i de følgende generasjonene. Graven ble nylig restaurert til Yuán Chónghuàn-minnesmerket. 

Huang Taiji sa offentlig at han aldri kunne beseire Yuán i ærlig kamp, og at å få Chongzhen-keiseren til å drepe ham var derfor den eneste måten å bli kvitt ham på. Da nyheten om Yuáns død nådde Huang forandret han navnet på staten sin fra Senere [[Jin-dynastiet|Jin]] til [[Qing-dynastiet|Qīng]] og erklærte seg selv keiser Qing Taizong (i 1636). Enkelte kilder hevder at Huang fryktet Yuáns siste ord om at hans ånd ville vokte Liaodong-halvøya, og at siden navnet ''Chónghuàn'' (袁崇) betyr "Udødelig Ild," som inneholder radikalen for ild, et av de kinesiske [[fem element]]er, bruke han ordet ''Qīng'' (清), som betyr ''Ren'' og inneholder radikalen for vann, for å overvinne Yuáns ånd. Selv om dette er tilfelle er nok hovedgrunnen til at Qīng ble brukt at også ordet ''Míng'' (明 – ''Opplyst'') er assosiert med ild i Kina. 

Yuán ble posthumt tilgitt ett hundre år etter hans død av Qīng-keiseren [[Qianlong]], da det ble endelig klart etter en leting i arkivet at han faktisk var uskyldig. Qianlong ønsket å belønne Yuáns direkte etterkommer og slik vise sin velvilje, men han klarte aldri å finne noen. 

Yuán forekommer flere ganger i kinesisk populærkultur. Flere bøker har blitt skrevet om ham, og TV-serier og filmer om han har blitt spilt inn. [[Jin Yong]]s [[wuxia]]roman ''[[Bì xuě jiàn]]'' handler om Yuáns sønn Chengzhi, som i boka lover å hevne farens død. 

I pro-[[kantonesisk]]-protestene i 2010 bruke protestantene det som hadde vært Yuáns heller vulgære kamprop i slaget ved Ningyuan: ''Ta mora hans! Slå dem hard!'' (掉哪妈! 顶硬上! eller 掉哪媽! 頂硬上!).