Redigerer Yohannan VIII Hormizd (avsnitt)

===Etter Elija XIIIs død===
I 1804 døde Eliya XIII uten å etterlate seg en følgeskare, og det nestorianske patriarkalsetet i Alqosh forble stående vakant. 

I mellomtiden begynte Yukhannan Hormizds stilling hos Den hellige stol å vakle. I 1795 hadde man i Roma å forholde seg til en rapport som kom til en negativ konklusjon; den var fra den apostoliske vistiator, karmelittfaderen Fulgentius<ref>Habbi, s. 131.</ref>. [[karmelittene|Karmelitten]] hadde også fått bekreftet at det var konflikter mellom eparken og hans biskoper. Men Romerkirken kunne ikke fatte noen rask avgjørelse, nå som [[Napoleontiden]]s voldsomheter slo inn i og sinket normale prosesser. Den vanskelige situasjonen forsinket enhver bestemmelse, inntil ''[[Propaganda Fide]]'' den 15. februar 1812 bestemte seg for å suspendere Yukhannan Hormizd fra alle hans funksjoner<ref>Habbi, ss. 134-135.</ref>, noe som ble fornyet den 24. mai 1818 direkte av den nye patriarkatsadministrator, [[Augustin Hindi]].<ref>Habbi, s. 137.</ref>

Yohannen Hormizd gikk i årevis uten å inneha stillinger av ansvar. I løpet av denne periode fant han en mektig og relevant støttespiller i [[Pierre-Alexandre Coupperie]]s person. Han var latinsk [[apostolisk vikar]] i [[Bagdad]] fra 2. mai 1820, og sendte  brev og rapporter med støtte til Yukhannen Hormizd til ''Propaganda Fide''. Coupperies brev, og andre dokumenter til støtte for Mar Yukhannan, fikk Den hellige stol til å revidere sine tidligere avgjørelser. Den 7. mai 1826 absolverte [[pave Leo XII]] erkebiskopen.<ref>Habbi, s. 140.</ref>

Denne frikjennelsen skapte nye spenninger på toppnivåene i den kaldeiske kirke. På den ene side var det Augustin Hindi, erkepark av Diyar Bakr / Amida, som allerede trodde han var patriark og kalte seg Yosep V; på den andre var det Mar Yukhannan, forsonet med Den hellige stol, og som tilhørte Bar Abouna, den adelige kaldeiske familie som fra det femtende århundre og utover uten avbrudd hadde forsynt den nestorianske kirke med dens patriarker.

På dette tidspunkt hadde ''Propaganda Fide'' fattet beslutningen om å bekrefte Mar Hindi som administrator av den del av patriarkatet som var avhengig av Amida (Diyarbakır), og dermed implisitt anerkjent Yukhannan Hormizd som kaldeisk patriark.

Den 3. april 1827 kom nyheten om at Augustin Hindi var død. Veien var med det åpen for den endelige og offisielle anerkjennelse av Mar Yukhannan.