Redigerer Ynglingeætten (avsnitt)

=== Evhemerismen ===
Forestillingen om Ynglingeættens opprinnelse er en [[opphavsmyte]]. Slekten ble regnet for å stamme fra gudene, en forestiling som kalles en [[evhemerisme]]. Slike myter forklarer allerede vunne posisjoner, og legitimerer en slekts opphøyde posisjon. Opphavsmyter som ynglingenes var vanlige i hele Europa i [[tidlig middelalder]]. Vi vet ikke når opphavsmyten om Harald Hårfagres ætt var laget, men det kan ha vært på [[900-tallet]], altså mens [[rikssamlingen]] pågikk.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 95</ref> Enkelte forskere mener også at forestillingen om Ynglingeætten ble laget på 1000- eller 1100-tallet, slik at det først var i ettertid at Harald Hårfagre ble regnet for å stamme fra denne.<ref>Krag (1990): 183)</ref> 

Ynglingeættens stamfar, [[Vaner|vanen]] [[Frøy]], sønn av [[Njord]], fikk sønnen [[Fjolne]] med [[Jotne|jotunkvinnen]] [[Gerd (mytologi)|Gerd]]. Denne sønnen ble den første ynglinge-kongen. Fjolne var altså halvt gud, halvt jotun. Dette innebar at han måtte ha krefter fra begge verdener, og dermed være noe helt unikt. Dette er grunnidéen i myten: herskeren er noe særskilt, noe som gir ham og hans slekt en enestående posisjon i forhold til andre slekter.<ref>Steinsland (2012): 87</ref>

Ifølge både Snorre og forfatteren av ''Om opplendingenes konger'' ble Frøy også kalt Yngve, og det var det navnet som var opphavet til betegnelsen ''yngling''.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 10 og Om Opplendingenes konger kap. 2</ref>  I ''Ynglingesagaen'' står det at gudene kom fra Asia,<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 2</ref> mens forfatteren av ''Hvordan Norge ble bygget'' skriver spesifikt [[Tyrkia|Tyrkland]].<ref>Hversu Noregr byggðist, IV kapítuli</ref>  De første Ynglingene var konger i [[Svitjod]] (det gamle navnet på deler av Sverige). Etterhvert kom noen av dem til Norge, og den første kongen der ble [[Halvdan Kvitbein]].