Redigerer Wuhan (avsnitt)

=== Qing-dynastiet ===
[[Guiyuantempelet]] i Hanyang ble bygget i [[Shunzhi-keiseren]]s 15. år (1658).<ref>{{cite web |url=http://www.guiyuanchansi.com.cn/list.php?fid=82 |script-title=zh:归元描述 - 归元禅寺 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180203235744/http://www.guiyuanchansi.com.cn/list.php?fid=82 |archivedate=3. februar 2018 |quote="{{lang|zh-Hans|归元禅寺位于武汉市汉阳区，东眺晴川阁、南滨鹦鹉洲、北邻古琴台，占地153亩，是湖北省重点文物保护单位。由浙江僧人白光、主峰于清顺治十五年（1658年）依王氏葵园而创建。}}"}}</ref> Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.{{Tr}}

Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.

Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet [[Tianjintraktaten]] i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende.<ref>[https://books.google.com/books?id=USFD_d-d7FhgC&pg=PA83&dq=french+Guangzhouwan&cd=2#v=onepage&qa=french%20Guangzhouwan&f=false ''Greater France: A History of French Overseas Expansion'', Google Print, p. 83]{{Død lenke|dato=oktober 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Robert Aldrich, Palgrave Macmillan, 1996, {{ISBN|0-312-16000-3}}</ref> [[Storbritannia]], [[Keiserriket Tyskland|Tyskland]] og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.

I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske [[handelshus]],{{Tr}} men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten [[te]], som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou [[opium]], råsilke, huder, bomullsgarn og [[gurjunbalsam]]. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner.{{Tr}} Tehandelen lå mest i [[Tsarrussland|russiske]] hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til [[Odessa]], eller landveien via Tianjin og [[Sibir]].

Byen var endepunkt for en 1&nbsp;200&nbsp;km. lang  jernbane til [[Beijing]], bygd av et [[Belgia|belgisk]] selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport.  Etter det at øvre [[Yangtze]] ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai.{{Tr}} Den hadde daglig båtforbindelse med [[Shanghai]], og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.

Før [[Taipingopprøret]], da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere.{{Tr}} Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner.{{Tr}} I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover.<ref>[[Jonathan Spence]]: ''The Search for Modern China,'' tredje opplag (New York: Norton, 2013), s. 171.</ref> I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.<ref>[[Carlquist, Gunnar]] (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 588.</ref>

Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet [[Svenska Missionskyrkan|Svenska missionsförbundet]] en misjonsstasjon i Wuchang.

Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra [[Bokseropprøret|«bokserne»]] i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra [[Taiyuanmassakren]] i [[Shanxi]] skildres i ''A Thousand Miles of Miracle in China'',<ref>{{cite book |url=https://archive.org/details/thousandmilesofm00glovuoft |title=A Thousand Miles of Miracle in China: A personal record of God's delivering power from the hands of the Imperial Boxers of Shan-si |last=Glover |first=Archibald E. |edition=Eleventh |publisher=Pickering & Inglis |location=London |year=1919}}</ref> av A.E. Glover, en av de flyktende  misjonærene.
[[Fil:Wuhan 8.jpg|thumb|right|250px|Gatebilde ca. 1940 fra gamle [[Hankou]] (i Wuhan)]]
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.

De tre byene led ofte av oversvømmelser.