Redigerer Wolfgang Amadeus Mozart (avsnitt)

=== Turnéliv ===
[[Fil:Mozart family Grand Tour Map (es).svg|mini|Familien Mozarts reiserute 1763–1766. Sort linje viser turen til [[London]] 1763–64, Rød linje viser hjemreisen til [[Salzburg]] 1765–66]]
I sine yngre år foretok Mozart mange reiser i Europa, først med framvisning i [[1762]] ved kurfyrsten av [[Bayern]]s hoff i [[München]], og senere samme år ved keiserhoffet i Wien. Etter dette dro han sammen med faren på en lang konsertturné (tre og et halv år), hvor han blant annet var innom hoff i [[München]], [[Mannheim]], [[Paris]], [[London]], [[Haag]], i Paris igjen, og hjem igjen via [[Zürich]], [[Donaueschingen]] og [[München]] igjen.

De dro til [[Wien]] igjen i slutten av [[1767]] og ble der til desember [[1768]]. Etter ett år i [[Salzburg]], ble det tre turer til [[Italia]] (desember [[1769]]–mars [[1771]]; august – desember [[1771]]; og oktober [[1772]]–mars [[1773]]). På den første av disse tre turene ble han tatt opp i det berømte ''[[Accademia Filarmonica di Bologna]]''. [[Påske]]n [[1770]] tilbrakte han og faren i [[Roma]], og overvar da fremføringen av [[Gregorio Allegri]]s ''Miserere''. [[Pave]]ns kapell voktet strengt på notene til dette stykket; straffen for å ta med seg noter eller vise dem til utenforstående, var faktisk [[bannlysing]]. Mozart skrev likevel det åttestemte stykket ned etter hukommelsen, gikk for å høre det igjen dagen etter med notatene gjemt i hatten, og rettet på feilene. Dette ble snart kjent, og fru Mozart ble svært bekymret for sin sønns [[frelse]] når han hadde begått en slik [[synd]], men paven gjorde aldri noe med saken.<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 38–9)</ref>

I september [[1777]] turnerte han i [[Europa]], kun fulgt av sin mor, og var innom byene [[München]], [[Mannheim]] og [[Paris]] (hvor hans mor døde). I [[1781]] slo han seg ned i [[Wien]], og [[4. august]] [[1782]] giftet han seg med [[Constanze Weber]] mot sin fars vilje. Den [[irsk]]e sangeren Michael Kelly<ref>[http://www.askaboutireland.ie/reading-room/arts-literature/art-artists/michael-kelly-and-the-moz/index.xml Teo Mortimer: «Michael Kelly and the Mozart Connection»] {{Wayback|url=http://www.askaboutireland.ie/reading-room/arts-literature/art-artists/michael-kelly-and-the-moz/index.xml |date=20091229162927 }}</ref> som ble venn med Mozart, beskrev ham slik: «Han var en uvanlig liten mann, meget tynn og blek, men masse blondt hår, som han var stolt av. Han gav meg en hjertelig invitasjon til sitt hjem, og jeg tilbrakte en stor del av min tid der. Han mottok meg alltid vennlig og gjestfritt. Han var uvanlig glad i punsj, og drakk veldige slurker av denne drikk. Han var også glad i [[biljard]] og hadde et utmerket biljardbord i huset. Mangt et spill har jeg spilt med ham, men jeg tapte alltid. Han ga søndagskonserter, og jeg gikk ikke glipp av en eneste. Han var meget snill og alltid imøtekommende, men gjorde noen den minste støy mens han spilte, stoppet han straks.»<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 118–9)</ref>