Redigerer Winston Churchill (avsnitt)

== Inn i regjeringen ==
[[Fil:Winston Churchill - 1914 Cartoon - Project Gutenberg eText 12536.png|miniatyr|Karikatur av Churchill som marineminister.]]

I desember 1905 tok de liberale under [[Henry Campbell-Bannerman]] over regjeringsmakten og Churchill kom inn i regjeringen som viseminister for [[koloni]]ene (Under-Secretary of State for the Colonies). Av det Churchill arbeidet med var forfatninger for boerrepublikkene og spørsmålet om bruk av kinesere i Sør-Afrikas gruveindustri. Churchill ble også en ledende talsmann for [[frihandel]], og han ble raskt regjeringens ledende medlem utenfor [[kabinett]]et. Da statsminister Campbell-Bannerman ble avløst av [[Herbert Asquith]] var det ingen overraskelse at Churchill gikk inn i kabinettet som leder av «Board of Trade» (handels- og industridepartementet). På den tiden var det et krav at en nyutnevnt kabinettminister måtte søke [[valg|gjenvalg]] ved et mellomvalg. Churchill tapte sin plass for [[Manchester]] til en konservativ representant, men ble kort etter innvalgt i et annet mellomvalg for [[Dundee]]. Som leder for «Board of Trade» gikk Churchill, sammen med finansministeren [[David Lloyd George]] inn for radikale sosiale reformer.

[[Fil:Sidney street churchill.jpg|miniatyr|venstre|Churchill ved beleiringen i Sidney Street, 3. januar 1911.]]

I 1910 ble Churchill forfremmet til innenriksminister (Home Secretary), hvor han ble kontroversiell ved sin aktive deltakelse i [[Sidney Street-beleiringen]]. Et berømt fotografi viser en ivrig Churchill som personlig tar [[kommando]] over en [[gruppe]] [[soldat]]er. I kampens hete tok bygningen hvor [[anarkisme|anarkistene]] hadde forskanset seg fyr, og Churchill nektet brannvesenet adgang: anarkistene måtte overgi seg eller omkomme. Mange var kritisk til Churchills rolle, blant annet [[Arthur Balfour]] som sa:

:''«Churchill og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde der, men hva hadde det ærede parlamentsmedlemmet der å gjøre?»''

I 1910 var Churchill også involvert i [[Tonypandyopptøyene]] i [[Wales]]. Churchill holdt først tilbake bruken av [[tropp]]er idet han fryktet en gjentakelse av «[[Bloody Sunday]]» i 1887 på [[Trafalgar Square]]. På tross av det ble tropper etter hvert utplassert for å beskytte [[gruve]]n opptøyene dreide seg om, og som en sikring da tretten streikende ble stilt for retten. Det brøt med tradisjonen om å ikke bruke militære styrker i slike sivile konflikter og gjorde Churchill upopulær i [[Wales]].

[[Fil:Anzac, the landing 1915.jpg|miniatyr|Australsk infanteriangrep ved Gallipoli, «Anzac Cove», juni 1915. Oljemaleri av [[George Washington Lambert]].]]
[[Fil:WinstonChurchill1916Army.gif|miniatyr|venstre|Churchill med sin bataljon på vestfronten.|371x371pk]]

I 1911 ble Churchill marineminister og engasjerte seg i ivrig i utvikling og reform; blant annet bruk av [[fly]], utvikling av [[stridsvogn]]er og overgang fra bruk av [[kull]] som [[drivstoff]] til [[olje]]. Utviklingen av stridsvogner skulle vise seg å være en genistrek, men i utviklingsperioden ble det av noen sett som misbruk av statens midler. 

I 1915 var Churchill en av pådriverne for den katastrofale landingen ved [[Dardanellene]] og [[Slaget om Gallipoli|slaget ved Gallipoli]]. Churchill måtte ta mye av kritikken for fiaskoen og da statsminister Asquith dannet en [[koalisjonsregjering]] var et av kravene fra de konservative at Churchill skulle avgå som marineminister. I flere måneder hadde han en mindre betydelig stilling inntil han tok avskjed, på grunn av at han følte at hans kapasitet ikke ble brukt til fulle. Han gikk tilbake til hæren og tjenestegjorde i flere måneder på vestfronten som sjef for [[Bataljon|infanteribataljon]]en «6th Batallion Royal Scots Fusiliers» med [[oberstløytnant]]s rang.