Redigerer Wincents Sebbelow (avsnitt)

===Politisk virke===
Han ble oppfordret til å sende inn et forslag til ny regjeringsform i 1814, og han skrev et fullt grunnlovsutkast med vekt på borgerlige friheter over politiske.

Sebellow var imot den tvungne sølvskatten, og han hadde et motforslag. Dette gikk ut på en koppskatt på to daler sølv innbetalt i fem år, sammen med frivillige bidrag. Dette ville føre til at de som investerte kunne få sedler i erstatning, og dermed ville en større seddelmasse komme i omløp. Sebbelows tanke var dermed et «motkonjunkturprogram». Sebbelow var ikke alene om å gjennomføre dette prosjektet, også [[Haagen Mathiesen]] argumenterte for en større seddelmasse, om enn ikke med samme metode. I motsetning til Mathiesen, kom imidlertid Sebellow inn på Stortinget. Han benyttet tiden der ved å samle tilhengere, og ble fort en yndling for store deler av borgerskapet og delere av bondestanden. Det ble organisert bondetog mot Stortinget til støtte for Sebellows plan, men på Stortinget hadde den ikke støtte, og derfor ble den ikke godkjent.  

Han stilte til valg i 1821, og kom igjen på Stortinget. Da hadde han en langt mer beskjeden innsats, som kan ha vært fordi han ønsket seg en embetsstilling. Kongen ga ham embetet som krigskommissær for vestre sønnafeldske distrikt. Dermed flyttet Sebbelow til Danmark.

Sebellow hadde som person et kraftig temperament, og kom i injuriesaker og slagsmål med flere. Dette skapte noen problemer for hans karriere, og det ble stilt spørsmål til om hans valgbarhet.

Han var medlem av [[Jakobiner]] partiet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071100043|tittel=Utsikt over Norges historie. 1 : Tidsrommet 1814-ca. 1860|forfatter=[[Jens Arup Seip]]|forlag=Gyldendal|isbn=8205065152|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=145|utgivelsesår=1974}}</ref>