Redigerer William Godfrey (avsnitt)

===Biskop i Vatikanets tjeneste===
Den 21. november 1938 ble Godfrey utnevnt til [[titulærerkebiskop]] av ''Cius'' og til ''apostolisk delegat'' til Storbritannia, [[Gibraltar]] og [[Malta]]. Godfrey ble med dette den første pavelige representant til England siden den engelske reformasjon;<ref>TIME Magazine. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760410,00.html Pope & Democracy] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760410,00.html |date=20130721041143 }} 5. desember 1938</ref> og ble bispeviet den følgende 21. desember i English Colleges kapell av kardinal [[Raffaele Carlo Rossi|Raffaele Rossi]], med erkebiskop [[Luigi Traglia]] og biskop Ralph Hayes som medkonsekrerende.  han var ikke pavelig ambassadør (nuntius,) ettersom diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og [[Den Hellige Stol]] ikke ble etablert, men fungerte like fullt i en lignende rolle. 

Så tidlig som i april 1939 lanserte pave Pius XII en plan som tok sikte på å avstyre utbrudd av en ny europeisk storkrig,<ref>Chadwick, 1988, p. 61</ref> og blant de pavelige diplomater som ble engasjert i bestrebelsene - som overhodet ikke førte frem - var nuntiene i Paris ([[Valerio Valeri]]), Warszawa ([[Filippo Cortesi]]) og Berlin ([[Cesare Orsenigo]]), og apostolisk delegat i London William Godfrey.

William Godfrey var også ''[[chargé d'affaires]]'' for Pavestolen til den polske eksilregjering i London fra 1943. Godfrey var også blant dem i det pavelige diplomati som kommuniserte med  [[World Jewish Congress]] om Pavestolens tiltak for å redde forfulgte jøder.