Redigerer
William Cecil Slingsby
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Etter 1876 == I 1877 var Slingsby igjen i Jotunheimen. Mohn var også der, men de møttes ikke. Slingsby prøvde å få Knut Lykken med seg som fører, men han hadde andre avtaler. Han fikk med seg Anfinn Vetti og [[Hans Henrik Reusch]] og fikk blant annet en førstebestigning på [[Stølsnostinden]]. I 1880 kom Slingsby til Norge i oktober og opplevde Jotunheimen i vinterdrakt. Han fikk også oppleve bjørnejakt med Torgeir Sulheim. I 1881 var Slingsby på Sunnmøre og i Romsdal. Sammen med Johannes Vigdal var han førstemann på Store Heilstugutind og Mjølkedalstind. I 1884 reiste Slingsby med sin kone, Alizon, og med startpunkt i Nordfjord var de på Lodalskåpa og Romsdalshorn. Slingsby vendte tilbake til Norge i 1885, 1889, og 1894 og klatret i Møre og Romsdal, i Jotunheimen og i Hurrungene. I 1898 dro Slingsby til Tromsø og klatret i fjellene rundt byen. I 1899 var han igjen i Nordfjord, på [[Jostedalsbreen]], og i Skagastølstindene. I 1900 var han igjen på Storen, denne gang i følge med [[Therese Bertheau]], George Baker og [[Elias Hogrenning]]. De begynte den 18. juli med klatring og brepass på Jostedalsbreen. Den 24. juli kom de til [[Turtagrø]] for en ny bestigning av Storen og fikk selskap av [[Howard Priestman]]. Været holdt dem tilbake, men morgenen den 28. juli kunne de starte. Verten på Turtagrø, Ola Berge, ble også med på ekspedisjonen. Etter Slingsbys ønske fulgte de [[Heftyes rute]] til toppen. I 1903 og 1904 var det igjen Nord-Norge som var i fokus. I 1906 var han i Kristiansund, og i 1908 var han tilbake i Hurrungene. I 1912 tok han Hurtigruten til Bodø, men fikk også med seg sin siste førstebestigning, av Osatinden. I 1921 var Slingsby to turer til Norge. På den andre, som ble siste gang han var i Norge, ble han ledsaget av sin datter, Eleanor. I Oslo fikk Slingsby audiens hos kong Haakon. I engelske klatrekretser gikk Slingsby i bresjen for Norge som klatrearena, som motvekt mot det britiske klatremiljøets ensidige fokusering på Alpene. Han gikk også sterkt inn for klatring i Storbritannia, og han medvirket til dannelsen av flere lokale klatreklubber.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon