Redigerer Wilhelm Mannhardt (avsnitt)

== Mannhardtismen i Norden ==
Sin største betydning for nordisk [[folkloristikk]] vant han utvilsomt gjennom sine spørrelister. I Norge var det spesielt [[Sophus Bugge]] som tok seg av distribusjonen av disse listene, og en av de mest aktive samlerne i Norge var skolelæreren [[Johan Theodor Storaker]]. Det materialet som Storaker samlet ble senere utgitt av Nils Lid i sju bind i [[Norsk Folkeminnelag]]s skriftserie, og i et eget festskrift samme serie, viet Mannhardt på hundreårsdagen for hans fødsel. Spørrelistene med alt undersøkelsesmateriale finnes i Tyskland. Den svenske folkloristen Carl-Herman Tillhagen har karakterisert mannhardtismen som den en av de ”betydelsefullaste inom 1800-talets folklivsforskning”, og påpeker at ”De öppnade nya vägar till förståelsen av folkföreställningarna och gav incitament till många nya undersökningar.<ref>Carl-Herman Tillhagen: ''Våra folkminnen''. 1999, s. 89.</ref>

Mannhardt besøkte selv Norge, Sverige og Nederland. Han var også i Baltikum og Russland med sine spørrelister. Dessuten fikk han distribuert spørsmålene i de okkuperte danske områdene etter krigen i 1864, Bayern, Østerrike og Frankrike. Det prøyssiske kulturministerium finansierte arbeidet med å fordele listene, men beløpet rakk likevel ikke til å dekke kostnadene forbundet med forskningen og etterarbeidet.

Mannhardt var en pioner innenfor den komparative metode, særlig når det gjaldt studier av nordisk (nordeuropeisk) og [[Baltikum|baltisk]] [[mytologi]].

[[James George Frazer]] ga i storverket ''The Golden Bough'' (1922) kreditt til Mannhardt for hans «solar theories». Mannhardt døde av et hjerteattakk første juledag i 1880.