Redigerer Wiens strålingslov (avsnitt)

==Plancks strålingslov==

Den fundamentale formelen for den spektrale strålingstettheten som Planck kom frem til,<ref> M. Planck, ''Über das Gesetz der Energieverteilung im Normalspektrum'', Annalen der Physik '''309''' (4), 553-563 (1901). [http://www.physik.uni-augsburg.de/annalen/history/historic-papers/1901_309_553-563.pdf PDF.]</ref> kan skrives som

:<math>u_\nu(T) = \frac{8\pi\nu^2 }{c^3} \frac{h\nu}{e^{h\nu /k_BT} - 1}  </math>

hvor  ''k<sub>B</sub>'' er [[Boltzmanns konstant]] og ''h'' er den nye [[Plancks konstant]] han måtte innføre. For høye frekvenser {{nowrap|''h&nu; > k<sub>B</sub>T''}} går dette uttrykket over i

: <math>  u_\nu(T) = \frac{8\pi h\nu^3 }{c^3}  e^{- h\nu /k_BT}  </math>

som er akkurat Wiens formel. De to ukjente konstantene den inneholdt, er dermed {{nowrap|''C {{=}} 8&pi;h/c<sup>3</sup>''}} og {{nowrap|''b {{=}} h/k<sub>B</sub>''}}. I den motsatte grensen ''h&nu; < k<sub>B</sub>T'' går Plancks lov over i [[Rayleigh-Jeans' strålingslov]]. Den inneholder ikke Plancks konstant ''h'' og er en konsekvens av ren, klassisk fysikk som understreket av [[Einstein]] i [[1905]].<ref> A. Einstein, ''Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt'', Annalen der Physik '''17''', 132-148 (1905). [http://www.physik.uni-augsburg.de/annalen/history/einstein-papers/1905_17_132-148.pdf PDF].</ref>

I samme arbeid viste Einstein også at Wiens formel tilsvarer en beskrivelse av strålingen som bestående av [[kvant|energikvant]] som i dag omtales som [[foton]]er. Formelen til Wien følger da fra [[Maxwell-Boltzmann-statistikk]] som Michelson opprinnelig hadde forestått, men bare med den forskjell at partiklene er masseløse med relativistisk energi {{nowrap|''E {{=}} pc {{=}} h&nu;''}}. Beskrives derimot denne gassen ved bruk av [[Bose-Einstein-statistikk]], kommer man frem til [[Plancks strålingslov|Plancks strålingsformel]]. Men det ble først klart tyve år senere.