Redigerer Werner Nielsen (avsnitt)

==Økonomi==

Nielsen hadde vært borger og kjøpmann både i Kristiansand og Kristiania før han kom til Fredrikstad. Han tjente seg rik på tømmerhandel. Han kjøpte først [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] og ble senere også eier av [[Hafslund hovedgård|Hafslund]].

I 1674 avstod kaptein [[Marquart Otto Mangelsen]] og hans hustru [[Kirsten Bildt]] på egne og søster [[Mette Bildt]]s vegne [[odel]]srettighetene i fire sager til Werner Nielsen. Werner Nielsen skulle innløse en obligasjon utstedt av Christen Jensen på 1223 rd. med pant i sagene. De (Mangelsen/Bildt) forpliktet seg til å innløse Hafslund gård ved fru [[Karen Høeg]]s død eller før.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:179.</ref> I 1678 ble skjøte fra Mangelsen og Kirsten Bildt på odelsretten på Hafslund med 5 sager og 1 kvenhus transportert til Nielsen. Godset var pantsatt til Nielsen av Kirsten Bildts bror [[Jens Bildt]]. De hadde arvet godset fra [[Daniel Bildt]] med rett til å innløse det. Kjøpesummen var 6000 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:40.</ref> Det oppstod en omfattende strid om flere parters respektive rettigheter til Hafslund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:64. En rekke detaljer om denne transaksjonen er nevnt.</ref>

Werner Nielsen ble i Høyesterett i 1680 tildømt rett til halve forgjengerens bo.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1680:29, 1688:50.</ref>

I 1682 er et omfattende jordegods, Kirsten Bildts arvegods, nevnt som pantsatt til Werner Nilsen, men han hadde sagt opp lånet og godset ble pantsatt på nytt til [[Hans Christoffersen Hiort]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:6.</ref>

I 1682 fikk «[[gyldenløvekommisjonen]]» befaling om å vurdere søknader fra magistrat og borgerskap i Fredrikstad, bl.a. om at borgerne måtte få benytte sagene som eies av lagmannen og hans sønn, d.e. Werner Nielsen og en av sønnene hans.

I 1683 ble det oppnevnt to kommissærer for å behandle en tvist mellom [[Bernt Neuhausen]] og Werner Nilsen om en kontrakt om et strandet engelsk skip.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:156.</ref>

Werner Nilsen søkte kongen 23. februar 1684 om å få stadfestet kjøp på [[Østerdalen allmenning]] med vedlagt skjøte fra Laurits Jacobsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:320.</ref>

I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref>

Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>