Redigerer Wencke Mühleisen (avsnitt)

== Faglig og skjønnlitterært arbeid ==
Hun har særlig jobbet med [[feministisk teori]], kritiske [[seksualitet]]sstudier og [[queerteori]] («skeiv teori»), medieteori, forbindelser mellom kunst og forskning, og forståelser av kjønn, seksualitet og intimitet i offentlighet og kultur.<ref name=UiO />

Fra 2010-årene har Mühleisens arbeid tatt en selvbiografisk og skjønnlitterær vending, og hun har i økende grad tematisert sin egen biografi, virke som kunstner og fortiden i Friedrichshof-kollektivet i 1970- og 1980-årene. I 2011 utgav hun boken ''Jeg skulle ha løftet deg varsomt over'', som handler om hennes mors død og reflekterer over morens liv og hvordan hun tar vare på moren under morens dødsleie. I 2015 kom boken ''Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden'' som tematiserer hennes tid i Friedrichshof-kollektivet og også undersøker farens bakgrunn og livsløp. Mühleisen skriver blant annet om farens bakgrunn i [[Jugoslavia]], hans tjeneste i [[Den finske fortsettelseskrigen]] på finsk–tysk side, og hans senere erklært rasistiske meninger overfor en afrikansk svigersønn. Utgangspunktet for boken var et brev faren skrev til henne i 1980-årene, der han antydet at det var likhetstrekk mellom dem i avvisningen av det vanlige samfunnet.<ref name="Mühleisen">{{Kilde www|url=https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/romaner/kanskje-det-enna-finnes-en-apen-plass-i-verden/p-10016651-no/|tittel=Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden|besøksdato=2022-08-22|språk=nb|verk=www.gyldendal.no}}</ref> I 2017 utgav hun brevromanen ''All gjeldende fornuft''.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Virkelighetslitteratur-som-virkelig-betyr-noe-614122b.html Virkelighetslitteratur som virkelig betyr noe]  2017-02-04 {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Virkelighetslitteratur-som-virkelig-betyr-noe-614122b.html |date=20170206103905 }}</ref>