Redigerer Walther Rathenau (avsnitt)

== Politisk virksomhet ==
Rathenaus jødiske bakgrunn gjorde det vanskelig for ham å skaffe seg en politisk posisjon. Han fulgte statssekretær [[Bernhard Dernburg]] i det nyetablerte [[Reichskolonialamt]], under to reiser til [[Tysk Øst-Afrika]] og [[Tysk Sydvest-Afrika]] i henholdsvis 1907 og 1908. Dette var imidlertid uoffisielle reiser, og ga liten anerkjennelse. Han mislyktes i å komme inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] ved [[Riksdagsvalget i Tyskland 1912|valget i 1912]].<ref name=":3" /><ref name=":0" /> I sin overgang til det politiske liv, reflekterte han over politikken på europeisk plan:

{{Sitat|Dersom økonomien i Europa smelter sammen til et fellesskap, og det vil skje tidligere enn vi kan tenke oss, vil også politikken smelte sammen.  Det er ikke det samme som verdensfred, ikke avrustning og vil ikke fjerne enhver spenning, men vil være formildende, spare oss for krefter og gi en solidarisk sivilisasjon.|Verschmilzt die Wirtschaft Europa zur Gemeinschaft, und das wird früher geschehen als wir denken, so verschmilzt auch die Politik. Das ist nicht der Weltfriede, nicht die Abrüstung und nicht die Erschlaffung, aber es ist Milderung der Konflikte, Kraftersparnis und solidarische Zivilisation. <small>(I ''Deutsche Gefahren und neue Ziele'', (Tyske farer og nye mål), 1913.</small><ref>[http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/ Rathenauselskapet]</ref>}}

Under [[første verdenskrig]] tok han initiativ til etableringen av krigs&shy;råstoff&shy;avdelingen i [[Preussens krigsministre|Preussens krigsdepartement]], og ledet avdelingen frem til 1915. Han stilte seg kritisk til den [[Uinnskrenket ubåtkrig|uinnskrenkede ubåtkrigen]], noe som gjorde ham upopulær hos det patriotisk innstilte borgerskapet.<ref name=":3" /><ref>Strachan 2001, s. 1015</ref>

Han ble medlem av det tyske demokratiske parti, [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]]. I mai 1921 ble Rathenau utnevnt til gjenoppbyggingsminister i [[Joseph Wirths første regjering]], men fratrådte allerede i september. Det samme året kommenterte han landets situasjon.

{{Sitat|Tyskland ønsker å bli i Vest-Europa og medlem av alle folkefellesskap som går inn for fremgang for sivilisasjonen; men dersom dets lidelser blir for store, som er radikalismens såkorn, og som finnes over alt i Tyskland, er det forståelig dersom de vokser seg til en fryktelig avling.|Deutschland wünscht in Westeuropa zu bleiben und ein Glied jener Völkergruppe zu sein, die den Fortschritt der Zivilisation vertritt; aber es ist verständlich, daß wenn sein Leiden zu bitter wird, die Saat des Radikalismus, die wohl heute überall in Deutschland zu finden ist, zu einer furchtbaren Ernte heranwächst. <small>(I ''Was aus Europa werden soll'', (Hvordan det skal gå med Europa), 1921.</small><ref>[http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/ Rathenauselskapet]</ref>}}

Etter hans uttreden fra regjeringen i 1921 fortsatte han likevel å arbeide på vegne av regjeringen. I 1922 ble han [[Liste over Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]] i [[Joseph Wirths andre regjering|Wirths andre regjering]]. I de knappe seks månedene lyktes det Rathenau å få Tyskland ut av den utenrikspolitiske isolasjon landet var kommet i. Under konferansen i Cannes fikk han utsettelser med betalingen av krigserstatningen til de seirende parter, avtalt i [[Versaillestraktaten]]. Under konferansen i Genova undertegnet han [[Rapalloavtalen]] som skapte likeverdighet mellom Tyskland og Sovjetunionen. Hans forsøk på å skape minnelighet møtte imidlertid motstand hjemme.<ref name=":0" />