Redigerer Walter Fyrst (avsnitt)

=== Nasjonalsosialist ===
Fürst hadde ved flere anledninger truffet [[Johan B. Hjort]] og [[Vidkun Quisling]], i håpet at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at [[Johan B. Hjort|Hjort]] var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag da [[Nasjonal Samling]] ble stiftet våren 1933 for å rekke [[stortingsvalg]]et samme høst. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars 1935 etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet.

I årene 1927&ndash;1935 var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Både filmarbeidet og det politiske arbeidet var noe han drev på si. Da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå''.

Fürst ble utover våren 1935 med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen. [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var også sentrale deltakere i denne gruppen.

Gruppen representerte en [[Vidkun Quisling|Quisling]]-skeptisk venstreopposisjon innen den norske [[nasjonalsosialisme]]n, hvor fellesskapløsninger (''«fellesinteressen fremfor egeninteressen»''), [[planøkonomi]], sterk stat med offentlig eide institusjoner og sosiale systemer var nødvendig, Denne tenkningen var sterkt skeptisk til førerprinsippet.

Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «jord og blod» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i 1936. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[Norge under andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I 1938 ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med [[redaktør]]en [[Trygve J. B. Hoff]].