Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== Tidlig middelalder ==
[[Image:CymruMap.PNG|thumb|left|upright|Middelalderens kongedømmer i Wales er vist innenfor grensene til dagens Wales og er således ikke fullstendig.]]
[[Image:De Offa Dyke.JPG|thumb|right|En seksjon av Offas dike.]]
[[Kongeriket Powys]] var det som lå lengst øst av de største kongedømmene i Wales og som fikk mest press fra de engelske i [[Cheshire]], [[Shropshire]] og [[Herefordshire]]. Dette kongedømmet strakte seg opprinnelig østover og inn områder som i dag er England, og dets gamle hovedstad, [[Pengwern]], har blitt forsøkt ulikt identifisert som dagens [[Shrewsbury]] eller på et sted nord for [[Baschurch]].<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 64.</ref> Disse områdene ble erobret av kongeriket [[Mercia]]. Det ble bygget en stor og omfattende jordvoll kjent som [[Offas dike]] (på walisisk ''Clawdd Offa'') ved grensen mellom England og Wales og ligger langs hele grensestrekningen, fra elven [[Dee (Wales)|Dee]] i nord til elven [[Wye]] i sør, et strekk på omkring 240&nbsp;km. Tradisjonelt anses den for å ha vært reist av kong [[Offa av Mercia]] på [[700-tallet]], men flere deler av vollen antas riktignok å ha eldre opprinnelse. Denne vollen kan både ha vært et forsvarsverk og samtidig markerte en grense som det var felles enighet om.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', ss. 65-66.</ref>

At en enkelt mann hersket over hele Wales i løpet av denne perioden var sjeldent. Dette har blitt tilskrevet systemet med [[arv]] som ble praktisert i Wales. Alle sønnene mottok en lik del av deres fars eiendom, inkludert barn utenfor ekteskap, og det førte til en oppsplitting av territorier. Imidlertid forordnet [[walisisk lov]] dette systemet med deling av land generelt, ikke for kongedømmer hvor det var en bestemmelse for en ''edling'' (eller arving) for kongedømmet skulle velges, vanligvis av kongen selv. Enhver sønn, legitim eller illegitim, kunne bli valgt som edling og skjedde ofte at skuffede kandidater utfordret den valgte arving.<ref>For en diskusjon av dette, se Stephenson: ''Governance of Gwynedd'', ss. 138-141</ref>

[[Fil:Wales 844-78 (Rhodri the Great).svg|thumb|right|Kart over omfanget av Rhodri den stores erobringer{{legend|#87de87|Gwynedd, Rhodri den stores fyrstedømme }}
{{legend|#ffb380|Kombinert til danne Morgannwg}}]]
Den første som hersket over en betydelig del av Wales var [[Rhodri Mawr]] (''Rhodri den store''), opprinnelig konge av [[Gwynedd]] i løpet av [[800-tallet]] og som var i stand til å strekke sitt styre til Powys og [[Ceredigion]].<ref>Maund, Kari: ''The Welsh kings'', ss. 50-54</ref> Ved hans død ble hans rike delt mellom hans sønner. Hans sønnesønn, [[Hywel Dda]] (''Hywel den gode''), dannet kongedømmet [[Deheubarth]] ved å slå sammen en rekke småkongedømmer i sørvest og greide å favne det meste av Wales ved år [[942]].<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 337.</ref> Han er tradisjonelt blitt knyttet til kodifisering av walisisk lov ved et råd som han sammenkalte i [[Whitland]]. Loven fra da av har tradisjonelt blitt kalt for «Hywels lov». Han fulgte en fredspolitikk med de engelske. Ved hans død i [[949]] var hans sønner i stand til holde på kontrollen over Deheubarth, men tapte Gwynedd til den gamle kongefamilien for dette kongedømmet.<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', ss. 343-4.</ref>

Fra før [[500-tallet]] og framover var det en del utvandring fra [[Irland]], fra Laigin ([[Leinster]]) til nordlige Wales og fra [[Munster]] til sørlige Wales. Irlendere slo seg også ned i [[Cornwall]] og [[Devon]] på samme tid.<ref>[[Seán Duffy|Duffy, Seán]] (red.): ''Atlas of Irish History''. 2. utg. Gill & Macmillian.  1997, 2000. Side 18-19.</ref> Det er en del gravsteiner i nordvestlige Wales som er blitt knyttet til irsk bosetning. Irlenderne brakte med seg skikken med å nedtegne slekt og stammetilhørighet som de hadde beholdt etter kristendommen. En gang rundt [[480]] vant [[Cadwallon Lawhir ap Einion|Cadwallon Llawhir]] en seier over irske bosetninger ved [[Trefdraeth]] i sørvestlige Anglesey, og i tiden etter kan det ha skjedd en kulturfusjon mellom irlenderne og waliserne. Den walisiske kirke ble påvirket av den irske og sistnevnte ble påvirket av klosterbevegelsen som nådde sørlige Wales rundt 480, og nordlige Wales rundt 500.<ref>Dugdale, D. S.: ''Manx Church Orgins'', Llanerch, 1998. ISBN 1-86143-067-1. Side 30-31.</ref>

[[Fil:Hywel Dda at Cardiff City Hall.jpg|thumb|upright|left|Skulptur av Hywel den gode som fikk skrevet ned og fastlagt de walisiske lovene.]]
Wales kom på denne tiden inn under økende angrep fra [[viking]]er, hovedsakelig [[Danmark|danske]], i perioden mellom [[950]] og [[1000]]. [[Gudrød Haraldson]] tok ifølge ''[[Brut y Tywysogion]]'' to tusen fanger fra [[Anglesey]] i [[987]], og kongen av Gwynedd, [[Maredudd ab Owain]] er rapportert for å ha reddet mange av sine undersåtter fra [[slaveri]] ved å betale danene en stor løsesum.<ref>Lloyd, J. E. ''A History of Wales'', ss. 351-352.</ref>

Vikinger nevnes i walisiske annaler så tidlig som [[852]], referert til som ''Llychlynwyr'', eller «folket fra fjordene», men deres tilstedeværelse i Wales er ganske dunkel i motsetning til [[Skottland]] og England hvor de har etterlatt seg et bredt preg på språket og i stedsnavn. Det er ikke mange [[arkeologi]]ske spor, unntatt på Anglesey hvor det også finnes noen få norrøne stedsnavn.<ref>Selve navnet Anglesey kan være av norrøn opprinnelse, ''Onguls-ey'', jfr. Richards, Julian: ''Blood of the Vikings'', 2001. Side 96.</ref> Ved klosteret [[Penmon-klosteret|Penmon]] på Anglesey er det funnet spor fra norrøn tilstedeværelse. Det synes som om det var en del spredt norrøn bosetning langs kysten av sørlige Wales og nord på Anglesey.<ref>Richards, Julian D.: Viking Age England.Tempus 2000, 2004. Side 18 (kart)</ref> At det var annen kontakt mellom nordmenn og walisere enn krigføring vises i den walisiske kongen [[Gruffudd ap Cynan]]; hans mor ''Ragnaillt'' (Ragnhild?) av [[Dublin]] var av norrøn avstamming (barnebarn av [[Sigtrygg Silkeskjegg]]), og han gikk selv inn i en allianse med den norske konge [[Magnus Berrføtt]].<ref>Richards, Julian: ''Blood of the Vikings'', 2001. Side 100-101.</ref>

[[Gruffydd ap Llywelyn]] var den neste hersker som greide å forene det meste av de walisiske kongedømmene under hans styre. Opprinnelig en konge av Gwynedd, men ved [[1055]] var han hersker over bortimot hele Wales og hadde tatt deler av England langs grensen. Imidlertid ble han beseiret av [[angelsaksere]]n [[Harald II Godwinson]] i [[1063]] og ble drept av sine egne menn. Hans områder ble igjen delt inn i de tradisjonelle kongedømmene.<ref>Maund, Kari: ''The Welsh kings'', s. 87-97</ref>