Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

====Spiralspiret====
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen savior.jpg|thumb|left|«Frelsermannen».{{byline|Ib Rasmussen}}]]
På dette tidspunktet ble Thurah involvert i prosjektet. Han uttalte seg positivt om van Havens prosjekterte spir, men det er ingen tvil om at han egentlig ikke hadde lyst til bygge 50 år gammel arkitektur. Det gikk i hvert fall ikke lenge før han påsto at kongen heller ville ha noe mer moderne og foreslo sitt eget prosjekt, som kongen straks godkjente. Magistraten var ikke glad for denne endringen, da prisen på det nye prosjektet ble anslått til å komme på 25&nbsp;857 riksdaler mot 15&nbsp;500 riksdaler for det gamle, og han reelt sett ikke hadde annet enn de ovennevnte 5&nbsp;000 riksdaler til rådighet. Man fornemmer også på ordvalget i hans klagebrev til Kancelliet, at han ikke brydde seg nevneverdig om Thurahs nymotens idéer.

Thurah var inspirert av [[Francesco Borromini|Borromini]]s lanterne på [[Sant'Ivo alla Sapienza]]<ref name=Stilling239>[[#refStilling|Stilling]], s. 239</ref> og hans første prosjekt var for en lavere spiral, utført i bremersandstein, som gikk opp fra en åttekantet [[vektergang]]. På grunn av vekten av spiret ville han kutte ut den øverste etasjen på van Havens tårn. Før bygningsarbeidet kom i gang, endret han imidlertid dette til en mye lettere kobberkledd tømmerkonstruksjon, slik at det ikke var nødvendig å fjerne noe av tårnet og samtidig mulig å lage spiralen enda høyere.

Det nye prosjektet ble stadfestet av kongen i februar 1749. Det omfattet et åttekantet stokkverk oppå van Havens tårn, toppet med en vektergang, hvor spiraltrappen starter fra. Trappen løper fire omganger og toppes av en balustradefot, «vasen», som bærer globusen, hvor [[Messias|kristus]]figuren, «Mannen», står. Byggingen startet i mars 1749 og bortsett fra noen mindre detaljer ble spiret utformet etter planen.

På de fire hjørnene rundt det åttekantede [[stokkverk]]et ble det plassert statuer av de fire evangelistene, utført av [[Johann Friedrich Hänel|J. F. Hännel]]. «Mannen» på toppen ble utført av kobbersmeden Jacob Høvinghof og er blitt betegnet som det styggeste stykke skulptur i København, men det skyldes at den med vilje er utformet med overdrevne proporsjoner, ettersom den er beregnet på at man bare skal se den på stor avstand.

Reisingen av tømmerkonstruksjonen gikk fort og den 26. april 1750 kunne «Mannen» og kulen settes på plass på toppen. Arbeidet med kobberbekledningen og byggingen av trappen varte til slutten av 1752 og først den 28. august kunne kongen besiktige det ferdige resultatet. 3. september ble det avholdt en takke[[gudstjeneste]] i kirken.
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen portal north.jpg|thumb|Norddøren.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Det verserer en seiglivet [[myte]] som forteller at da spiret sto ferdig, gikk det opp for arkitekten at spiralen gikk feil vei rundt. Han skulle da ha begått selvmord ved å kaste seg ut fra toppen av spiraltrappen. Åpenbart skulle enten Frederik V eller arkitekten selv ha ønsket at trappen snodde motsatte vei.
Ettersom det er et historisk faktum at Thurah døde av sykdom syv år etter ferdigstillelsen av spiret, skulle selvmordsdelen av myten være tilbakevist, men var det noe galt med spiralen? Hvis kongen hadde tenkt seg den i motsatt retning, så ville nok det ha kommet frem allerede ved godkjennelsen av tegningene. Det ville også ha vært en dårlig arkitekt som først oppdager hvordan hans verk ser ut når det er ferdigbygget. Dessuten dreier spiralen samme vei som på Sant'Ivo-lanternen, som Thurah selv nevner som sin inspirasjonskilde. Det er heller ikke noe som tyder på at hverken kongen eller Thurah var annet enn tilfreds med byens nye kjennemerke.