Redigerer Vivipari (avsnitt)

===Utviklingsstadie ved fødsel===
Normalt brukes begrepet vivipari om der fosteret gjennomgår en [[fullstendig utvikling]] i morens liv, slik at de nyfødte dyret er relativt stort i forhold til moren og har de fleste av artens typiske bygningstrekk. Dyr der ungene fødes på et tidlig stadium slik som hos pungdyrene, eller er vesensforskjellig fra det voksne har et [[larve]]stadie og regnes normalt ikke som levendefødense. Unntak finnes, for eksempel føder [[tsetsefluer]] en enkelt, stor larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret. Selv om larven ikke har gjennomgått [[metamorfose (biologi)|metamorfosen]], betegnes dette både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pollock, J.N.|tittel=Comparative Notes on Adaptations for Viviparity Shown by ''Dyscritomyia'' (Calliphoridae, Diptera) of Hawaii, and ''Glossina'' (Glossinidae, Diptera)|publikasjon=Procedings of the Hawaiian Entomological Society|utgivelsesår=1974|bind=21|side=447-55|url=http://scholarspace.manoa.hawaii.edu/bitstream/handle/10125/11033/21_447-455.pdf?sequence=..|besøksdato=2015-07-20}}</ref>

En del krypdyr føder godt utviklede unger, men hos arter der disse kommer omgitt av en fullstendig fosterhinne betegnes de som ovovivipare heller enn virkelig levendefødende. Dette gjelder for eksempel [[huggorm]] og [[nordfirfisle|firfisle]]. Det er bare hos noen får arter av krypdyr der avkommet både er høyt utviklet ved fødsel og samtidig mottar næring direkte fra moren og ikke via plommen. Dette systemet har utviklet seg hos flere [[skinker]], og finnes fullt utviklet hos ''Mabuya''.<ref name="Stewart"/>