Redigerer Vita Ædwardi Regis (avsnitt)

== Teksten ==
''Vita Ædwardi Regis'' er i seg selv ikke spesielt [[hagiografi]]sk, og er mer sammenlignbart med verker som [[Asser av Sherborne]]s ''Vita Alfredi'' (''Livet til [[Alfred den store|Alfred]]'') eller [[Einhard]]s ''Vita Caroli'' (''Livet til [[Karl den store|Karl]]'') enn til helgens liv.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xxii-xxiii</ref> Frank Barlow mener at den nærmeste parallellen var ''Vita Regis Rotberti Pii'', en biografisk fortelling om regimet til [[Robert II av Frankrike|Robert den fromme]], konge av Frankrike, skrevet en gang etter [[1031]] ved munken [[Helgaud]] ved [[Fleuryklosteret]] i Frankrike.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xxi</ref> Bok I i ''Vita Ædwardi Regis'', den største andelen av verket, er ikke hagiografisk i det hele tatt. [[Osbert av Clare]], som skrev den første rene hagiografien over kong Edvard Bekjenneren, overså Bok I og bygde sin fortelling rundt Bok II.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xxv</ref> For moderne historikere har Bok I langt større verdi. I historikeren J. L. Grassis vurdering er det den mest verdifulle narrative kilde for regimet til Edvard Bekjenneren, og inneholder rundt 40 unike punkter av informasjon.<ref>Grassi: ''Vita Ædwardi Regis'', s. 87</ref> Bok I er nøstet inn med [[poesi]], noe som er hovedsakelig fraværende i Bok II, vanligvis benyttet som «overgangsstykker» eller «fortellerbroer» mellom de ulike fasene i fortellingen.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xix</ref>

Som en kilde har ''Vita Ædwardi Regis'' blitt benyttet av senere middelalderforfattere. [[William av Malmesbury]] rådførte seg med den, og hans ''Gesta Regum'' inneholder utdrag, det samme gjør Osbert av Clares ''Vita''.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', ss. xxxiii-xxxiv</ref> [[Sulcard]]s ''[[Prologus de Construccione Westmonasterii]]'', skrevet en gang rundt 1085, gjør også bruk av verket, og det er dette som gjør det mulig for historikerne å teoretisere at en kopi av ''Vita Ædwardi Regis'' var ved klosteret i [[Westminster]] ved denne tiden.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', s. xxxvi-xxxvii</ref> Ytterligere bruk av teksten, om enn indirekte, ble gjort av den berømte [[Cistercienserordenen|cistercianske]] munken fra [[Northumbria]], [[Ailred av Rievaulx]]. Ailreds ''Vita S. Eduardi Regis et Confessoris'' var den mest omfattende sirkulerte helgenbiografi over Edvard Bekjenneren, og alle senere redegjørelser av Edvards mirakler og liv er basert på denne boken.<ref>Barlow (red.): ''Life of King Edward'', ss. xxxvii-xxix</ref> Bok IV av [[Richard av Cirencester]]s ''Speculum Historiale de Gestis Regum Angliae'' er en samling basert på Ailreds ''Vita'' og inneholder utdrag fra ''Vita Ædwardi Regis'', noen som er – grovt sett 500 ord om Ediths ekteskap til Edvard – som er unike og antagelig representerte en del av en tapt seksjon av den opprinnelige ''Vita Ædwardi Regis''.<ref name="ReferenceB"/>