Redigerer Visent (avsnitt)

== Historie ==
De eldste funnene av visent er fra preboreal tid i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], [[Polen]], [[Danmark]] og [[Sverige|Sør-Sverige]] der arten levde i de åpne bjørke- og furuskogene som fantes på den tida. De svenske funnene er [[Karbondatering|karbondatert]] til å være fra 9500–8700&nbsp;[[Before Present|BP]]. Visent er ikke kjent fra [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] i de etterfølgende periodene boreal og atlantisk tid og døde kanskje ut på grunn av fragmentering av habitatet da [[Littorniahavet]] ble dannet. Så langt man vet har det ikke levd visent i Norge.<ref name="ben05" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Norbert Benecke
| tittel=The Holocene distribution of European bison – the archaeozoological record
| publikasjon=Munibe (Antropologia-Arkeologia)
| utgivelsesår=2005
| bind=57
| side=421–428
| url=http://www.aranzadi-zientziak.org/fileadmin/docs/Munibe/200501421428AA.pdf
| issn=1132-2217}}</ref>

I midtre og sein holocen hadde visent en vid utbredelse i Europa, men arten manglet på [[De britiske øyer]], [[Den iberiske halvøy]] og i [[Italia]] og sørlige [[Balkan]]. I Øst-Europa gikk nordgrensen ved 60°&nbsp;nord, og den fantes i [[Boreal barskog|boreale]] og [[Temperert klima|tempererte]] soner østover til [[Uralfjellene]]. Arten fantes også på skogsteppene i [[Sibir|Sør-Sibir]]. I sentrale og sørøstlige Europa var visent en sjelden art sammenlignet med urokse, men i de østeuropeiske områdene der den overlevde lengst, var den ganske tallrik.<ref name="ben05" />

I [[Vest-Europa]] ble visenten utryddet i det [[11. århundre]], unntatt i [[Ardennene]], hvor den overlevde frem til det 14. århundre. Den siste visenten i [[Transilvania]] døde i 1790. I øst tilhørte visentene de [[Liste over Polens herskere|polske kongene]], litauiske storfyrstene og de russiske tsarene. På 1500-tallet innførte kong [[Sigismund I av Polen]] dødsstraff for drap på visenter. Til tross for dette og en rekke andre tiltak fortsatte visentpopulasjonen å minke i de neste fire århundrer.

Særlig under og rett etter [[første verdenskrig]] led bestanden store tap, da tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske marodører utryddet visenten på de tidligere polske områdene. I 1927 ble verdens siste viltlevende visent drept i Vest-Kaukasus. På daværende tidspunkt fantes kun 54 visenter i ulike dyrehager rundt om i verden. Disse stammet alle fra 12 dyr (5 okser og 7 kuer), hvorav 11 (4 okser og 7 kuer) var av underarten ''B. b. bonasus''. Det 12. dyret var verdens siste okse av underarten ''B. b. caucasicus'', som altså døde ut med denne. Den ble født i Kaukasusfjellene i 1907 og ført til [[Tyskland]] i 1908.