Redigerer Vilhelm I av Tyskland (avsnitt)

== Attentatforsøk ==
Den 11. mai 1878 mislyktes rørleggeren Emil [[Max Hödel]] i et attentatforsøk mot Vilhelm i [[Berlin]]. Hödel avfyrte skudd mot den 81 år gamle keiseren som satt sammen med dattera si i en hestevogn. Da han bommet, sprang han over gata og prøvde å treffe på ny, men bommet også da. Hödel ble arrestert etter at en fotograf som hadde tatt et bilde av ham vitnet mot ham. Hödel hadde sagt at bildet fotografen tok kom til å bli verd en formue etter at en viss nyhet ble spredt rundt om i verden. Hödel ble halshogd 16. august 1878. 

Ennå et attentatforsøk mot Vilhelm fant sted den 2. juni 1878 av [[Karl Nobiling]]. Da keiseren passerte i en åpen vogn, avfyrte snikskytteren skudd fra et vindu i en bygning i gata [[Unter den Linden]]. Vilhelm ble skadet og i all hast bragt til palasset. Nobling ville ta sitt liv og skøyt seg selv. Vilhelm overlevde angrepet, mens attentatmannen døde av skadene fra skuddet tre måneder etterpå. 

Nok et attentatforsøk fant sted den 18. september 1883 da Vilhelm avduket monumentet [[Niederwalddenkmal]] i [[Rüdesheim]]. En gruppe anarkister hadde forberedt et angrep med dynamitt. På grunn av det regnværet detonerte ikke dynamitten. 
 
Til tross for at Hödel hadde blitt kastet ut av Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, ble attentatforsøket hans brukt av Bismarck for å rettferdiggjøre innføringen av «antisosialist-loven» i oktober 1878. Bismarck gikk i ledtog med Ludwig Bamberger, en liberaler som hadde uttalt følgende om sosialismen: «om jeg ikke vil ha kyllinger, så må jeg knuse eggene». Selv om ingen i det sosialdemokratiske partiet kjente til Nobiling, lå det sterke politiske motiver bak hans attentatplan. I kjølvannet av drapsforsøkene ble det lettere å vinne støtte for en kamp mot arbeiderbevegelsen. Loven fratok det tyske sosialdemokratiske partiet juridiske rettigheter, det ble forbudt for arbeidere å organisere seg, pressefriheten ble begrenset og sosialistisk litteratur konfiskert. Lovene ble tterhvert utvidet. Til tross for alle disse tiltakene økte det sosialdemokratiske partiet sin innflytelse blant folket. Etter massivt press fra arbeiderklassen ble lovene opphevet den 1. oktober 1890.