Redigerer Vilhelm II av England (avsnitt)

== Maktkamper ==
Vilhelm Rufus arvet den anglo-normanniske bosetningen, dens detaljer er reflektert i [[Domesday Book|«Dommedagsboken»]] ([[1086]]), en oversikt som ikke kunne ha blitt gjort noe annet sted i Europa på denne tiden og et signal på monarkiets makt, men han hadde ikke arvet Vilhelm Erobrerens karisma eller politiske kløkt. I løpet av noe få mistet Vilhelm Rufus sin fars rådgiver og fortrolige, den italiensk-normanniske erkebiskopen av Canterbury, [[Lanfranc]], i [[1089]].

Store deler av Vilhelms regime ble benyttet til strid med kirken. Etter at Lanfranc døde utsatte og forhalte han å utnevne en ny biskop mens han i mellomtiden innkrevde de geistlige inntekter, noe som var ment å være beskyttet for kirken, og for dette ble han sterkt kritisert. I panikken da han var svært syk i [[1093]] ble en ny italiensk-normanner gjort til erkebiskop av Canterbury, [[Anselm av Bec]], den største [[Teologi|teologen]] i sin generasjon. Utnevnelsen førte til et stort fiendskap mellom kirken og staten. Anselm var en sterkere tilhenger av gregorianske reformer enn Lanfranc hadde vært. Vilhelm og Anselm var uenige om en rekke kirkelige spørsmål, og det engelske presteskapet som var avhengig av kongen for sine posisjoner var ute av stand til å støtte erkebiskopen offentlig. Vilhelm innkalte til et råd ved [[Rockingham]] i [[1095]] for bringe Anselm under hælen, men denne appellerte til [[Roma]].

I [[1097]] dro Anselm i eksil og førte sin sak til [[Den hellige stol]]. Den nye paven var den diplomatiske og politisk fleksible franske [[Urban II]] som ikke var i en posisjon hvor han ønsket flere kongelige fiender. Herskeren i [[Tyskland]] støttet en [[motpave]], og Urban kom til en overenskomst med Vilhelm Rufus: Den engelske kongen anerkjente Urban som pave og denne ga sin godkjennelse til å holde de geistlige spørsmål i England i status quo. Vilhelm kunne dessuten kreve inntektene av erkebispedømmet Canterbury så lenge Anselm forble i eksil, noe denne gjorde så lenge Vilhelm levde.

Vilhelm Rufus var mindre dyktig enn sin far å holde orden på de normanniske adelskapets tendens til vold og ulydighet. I [[1095]] ville ikke jarlen av [[Northumbria]], [[Robert de Mowbray]], komme til Vilhelms [[Curia Regis]], hans kongelige hoff hvor alle avgjørelsene ble foretatt. Vilhelm ledet deretter en hær mot Northumbria og beseiret jarlen som ble kastet i fengsel. En annen adelsmann, [[William av Eu]], ble også anklaget for forræderi og straffet med kastrasjon og blindet. Det samme året gjorde Vilhelm et mislykket forsøk på å erobre [[Wales]]. Han forsøkte på nytt i [[1097]] med samme mangel på suksess. Han dro tilbake til Normandie samme år og til [[1099]] dro han på hærtokt i Frankrike, sikret og holdt nordlige Maine, men mislykket med å overta det franskkontrollerte området [[Vexin]]. På den tiden da han døde planla han å erorbre [[Aquitaine]] i sørvestlige Frankrike.

Vilhelm hadde også en strid med den skotske kongen [[Malcolm III av Skottland|Máel Coluim III]], eller Malcolm III, og tvang ham til betale skatt og underkaste seg i [[1091]], og han overtok grensebyene i [[Carlisle]] og [[Cumbria]] i [[1092]]. I [[slaget ved Alnwick]] den [[13. november]] [[1093]] ble Malcolm og hans sønn Edvard drept og skottekongens bror Donald overtook den skotske tronen. Vilhelm støttet Malcolms sønn Duncan som klarte å overta den skotske tronen i en kort tid før han ble drept. [[Edgar av Skottland]] overtok da tronen og erobret [[Lothian]] i [[1094]] og fikk fjernet Donald i [[1097]] med Vilhelms støtte. Edgar anerkjente Vilhelms herredømme over Lothian og deltok ved Vilhelms hoff.

I [[1096]] deltok Vilhelms bror Robert Curthose i [[Det første korstoget]]. Han trengte penger for å finansiere sitt hærtokt og pantsatte sitt hertugdømme til Vilhelm for en utbetaling på 10 000 merker – en sum tilsvarende en fjerdedel av Vilhelms årlige inntekter. I en demonstrasjon av den normanniske skattleggingens effektivitet skaffet Vilhelm pengene ved å pålegge en ekstra og svært tung og forhatt skatt på hele England. Vilhelm styrte deretter Normandie som hersker i Roberts fravær. Robert kom ikke tilbake for september 1100, en måned etter at Vilhelm døde.